Jeg bruker dress på jobb nesten hver dag. Gjør du det bør du ha noen å bytte mellom. Både for at du ikke skal se ut som du bruker de samme klærne hver dag, og for at dressen skal få litt hvile av og til.
De av oss som bruker dress til daglig har også et større forbruk av dresser enn de som bare bruker dressen når de skal “pynte seg”. Både fordi vi kan bli lei av en dress etterhvert og fordi de ganske enkelt slites. Selv dresser av god kvalitet blir slitt om de brukes mye.
Det er særlig buksene som slites. De fleste av oss sitter på standard kontorstoler trukket i ett eller annet syntetisk materiale, vi går inn og ut av biler, sitter i flyseter. Alt dette er ting som sliter på buksene. Selv sliter jeg særlig buksene i skrittet. Andre sliter på rompa, mens andre igjen sliter i knærne.
Et tips for å få dressen til å leve lenger, er å kjøpe en ekstra bukse samtidig. Ikke alle som selger konfeksjon gir deg den muligheten, men i min favorittbutikk i Oslo – Menswear – er det aldri noe problem. Da jeg kjøpte miin siste dress der, hadde de ikke en ekstra bukse i min størrelse inne. Et par uker senere ble den ekstra buksen levert på kontoret. Dét kaller jeg service!
Trikset er å kjøpe en bukse i samme stoff på samme tid. Selv stoffer fra kjente produsenter kan ha små nyanseforskjeller mellom stoffrullene. Kjøper du en ekstra bukse til dressen med én gang er du sikret. Jeg har en ekstra bukse til de aller fleste dressene mine – iallefall de jeg bruker til hverdags – og jeg bruker ekstrabuksene om hverandre slik at de blir mer eller mindre likt slitt. Da jeg i vinter hadde “brukt opp” begge buksene i en veldig god dress jeg hadde hatt i flere år, var også jakken blitt slitt og jeg kunne med god samvittighet kaste hele dressen. Den hadde gjort jobben sin.
Så dagens tips – kjøp alltid to bukser!
Min nyeste dress fra Viero Milano. Mørk blå med svake lyseblå ruter. Nå også med ekstra bukse. (foto: Volker Grünauer)
Christian og jeg er opptatt av klassisk herrestil. Kort sagt to jålebukker. Det er veldig hyggelig at jeg får lov å skrive et lite innlegg igjen. Sist var det mest pynt og garnityr til dress eller blazere. Jeg skrev den gang at du må se på dressen som et kanvas. Denne gangen skal det handle om kanvas – det vil si selve dressen.
For å starte med meg selv. Jeg har ikke en H&M eller Zara kropp. Jeg passer ikke inn i standard størrelser. 1.76 høy, brede skuldre, store lår og noen kilo ekstra rundt midjen. Alt jeg kjøper må justeres og blir sjeldent 100% hvis du er pirkete. Jeg er pirkete, så da jeg ble introdusert til en Hong Kong-skredder for 15 år siden, så jeg meg ikke tilbake. Når alt sitter som det skal, skjønner man hvor forskjellen ligger. Den ligger nødvendigvis ikke så mye i pris, hvis du sammenligner epler med epler. Kjøper du en merkedress fra Zegna eller får sydd en dress med stoffer fra Zegna, kommer du billigere ut med en skredder fra Hong Kong, som har verden som sitt marked og syr på bestilling.
Tilbake til mitt møte med skredderen fra Hong Kong. Disse gutta reiser jorden rundt med kofferten full av stoffer, mønstre, tilvalg, knappenåler og målebånd. Min mann, kommer til Oslo 4 ganger i året. Dressene sys i Hong Kong og leveres til deg etter 6-8 uker, i god tid til neste besøk, slik at du kan justere og gi tilbakemelding. De har også gode lokale skreddere så eventuelle justeringer blir gjort på kort tid. Nå bor jeg i Hong Kong, så nå er det bare en t-bane tur hvis jeg vil bestille noe, så noen lette jakker, halvforet tilpasset fuktig klima har det blitt.
En av mine jakker med halv-for under arbeid. Perfekt for varme sommerdager i Hong Kong. Foto: Seszio
Du kjenner sikkert noen som har vært i Asia og på vei hjem fikk de sydd en dress over natten til en pris som matcher Zara. Det er ikke skreddersøm, det er hastverk. Du får det du betaler for. En skreddersydd dress handklippes for deg direkte fra stoffrullen. 10 forskjellige mennesker bruker 48 timer å sy sammen din dress. Jeg har dresser, smoking og blazere som har 10 års fartstid og de ser like bra ut. Det fine med håndsydd er at hvis du går opp eller ned noen kilo, kan de justere for dette med enkle grep uten å forandre helheten.
Mine tips hvis du skal prøve skreddersøm:
Ha en klar formening om hva du liker.
Bruk Instagram, Pinterest som kilder til å beskrive det du vil ha.
Farger, snitt, detaljer. Vil du bli James Bond i en blå smoking eller Harvey Specter i en power suit?
Finn fram de buksene, jakkene du har som du er mest fornøyd med.
Ta dem med til første besøk og forklar hvorfor og hva du liker.
Min skredder jobber for Senszio. De har jobbet med norske kunder i flere tiår. Det betyr også at de vet hva nordmenn gjerne vil ha. Et eksempel er stoffer som er vannbestandig. Løsninger for enkelt å stramme buksebenet når du sykler til jobb, én inne lomme litt større så den passer notatboken din eller rett og slett et fôr i jakken av din første arkitekttegning, med matchende lommetørkle. La fantasien løpe. En ekte skredder tar alltid utfordringen.
En av gledene ved å få sydd klær er alle de morsomme detaljene du kan bestemme – som hodeskaller i fôret
Hvis du vil prøve kan du følge denne linken som min mann i Hong Kong satt opp for lesere av Enkeltspent med 25% rabatt pa første dress. Dresser starter på 7900 kroner og oppover – alt etter hvilket stoff du velger. Blazere starter på 5200 kroner og skjorter fra 1050.
Advarsel: det kan hende du ikke ser deg tilbake.
Hong Kong-hilsen fra Lars
Lars Bratsberg er Google Norges best kledde herremann. Lars jobber for tiden for Google i Hong Kong. Ikke bare er han velkledd, man er også et skikkelig digitalhue! Han er en hyppig brukt foredragsholder i Norge, og har skrevet boken «Logg av» sammen med Thomas Moen. Du kan følge ham på Twitter på @larsbratsberg
Lars har tidligere gjesteblogget på Enkeltspent om tilbehør
Under arbeidet med julekalenderen i desember, ble jeg klar over at jeg manglet flere av de tingene jeg selv mente enhver velkledd mann trengte. En av plaggene var en tweedjakke. Da jeg planla en tur til London i mars, sjekket jeg litt på nettet hvor jeg kunne kjøpe meg en god tweedjakke.
Én mulighet var selvsagt Hacket of London, men da jeg sjekket utvalget lå en fin tweedjakke på £600, som vel var litt i overkant for mitt budsjett denne gang. Men med litt hjelp fra min gode venn Google og noen tips på Twitter, endte jeg opp på nettsidene til Walker Slater. Etter å ha kikket litt rundt, og sett på de ulike fargene og mønstrene ble jeg litt “betatt” av Edward Jacket, Green Red Windowpane Lambswool Tweed, som skal være inspirert av ingen ringere enn vår gamle venn Edward VIII. Prisen var heller ikke så ille, og i tillegg til jakke kunne jeg kjøpe både bukser og vest. Selv om jeg skrev i posten om tweed i desember, at en full three-piece dress i tweed fort kunne se litt komisk ut, så fikk jeg plutselig veldig lyst på en.
Walker Slater startet i Skotland i 1989, og har nå butikker i Edinburgh og London. I London har de både butikk på Fulham Road og i Covent Garden. Siden jeg allikevel skulle en tur hit, bestemte jeg meg for å ta turen innom butikken som ligger bare et par minuters gange fra Covent Garden tubestasjon.
Walker Slaters butikk i Covent Garden
Butikken i Covent Garden har både dame- og herreklær, og er en liten hule av tweed. Selv putene i sofaen er i tweed. Butikken er ikke stor, men utvalget er imponerende. I tillegg til tweed-dresser og jakker, har de også skjorter, slips, sko og annet tilbehør. Da jeg besøkte butikken fløy tre ansatte rundt og hjalp kunder og da jeg ikke fant nevnte Green Red Windowpane Lambswool Tweed i min størrelse, smatt en av de ansatte ned i kjelleren og dukket opp etter kort tid med både bukse, jakke og vest.
Walker Slaters butikk i Covent Garden er en liten tweedhule!
Jeg gikk selvsagt for hele pakka! Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å bruke en full dress i tweed, men det ser ganske kult ut. Det er jo også mulig å bruke bare jakken sammen med vesten og et par andee bukser. Et par brune cordbukser hadde nok passet veldig godt. Dessverre hadde de bare lyse inne. Et annet alternativ kan være buksene og vesten, med en ensfarget brun eller grønn jakke. Her er det mange kombinasjonsmuligheter.
Fornøyd i min nye three-piece mens jeg venter på skredderen.
Siden jeg er sexylubben uten apearmer måtte jeg selvsagt få gjort noen små endringer. Jakkeermene måtte kortes og buksen måtte legges ut et par centimeter og legges opp. Alle buksene kommer i rå lengde, så de må uansett innom skredderen før du kan gå ut med ditt nye antrekk. Heldigvis har butikken en skredder rett over veien som de samarbeider med, og for noen ekstra hundrelapper kunne jeg få dressen neste morgen – siden jeg skulle fly hjem. Faktisk fikk jeg en mail samme ettermiddag om at dressen var ferdig, men jeg var da såpass langt unna at jeg ikke ville rekke å hente den før stengetid.
Totalt havnet jeg på rett under £500 for bukse, jakke, vest og forandringer. Walker Slater er med i tax-refund-opplegget, så jeg regner med at det snart detter inn et refund på £50-60 etterhvert.
Du kan også få skreddersydd klær hos Walker Slater. Da starter en tweedjakke på £570 mens en dress ligger på fra £750 – £920 om du skal ha med vest også.
Så langt har jeg ikke brukt alle tre delene sammen, men jeg har både brukt jakken alene og sammen med buksene. Det ble faktisk ikke så varmt som jeg fryktet. Mitt største problem nå ser jeg er at jeg ikke har noe slips eller pocketssquare som passer riktig godt til dressen. Jeg får sjekke Charles Tyrwhitt .
Mange spør meg hvor jeg vil anbefale å kjøpe dress, og hvor jeg kjøper mine egne dresser. Etter at jeg tok en liten opprydding i dress-samlingen nå i vinter er nå alle dressene mine kjøpt på ett sted – Menswear. Riktignok er en av eierne en veldig god venn av meg, men jeg hadde handlet her uansett. Det var dagens disclaimer 🙂
Menswear er en liten, uavhengig kjede med tre butikker i Oslo (Tjuvholmen, Lysaker Torg og Hegdehaugsveien), én i Trondheim og en i Stockholm. Menswear eies av to studiekamerater fra Handelshøyskolen BI, og har bygget seg sakte, men sikkert opp siden starten i 2000.
Her er jeg i dress fra Menswear. Ensfarget dress fra Viero Milano. Super 130’S i en litt skarp blåfarge. Denne har blitt en av mine favorittdresser.Gutta i Menswear har satset på kvalitet, både i stoffer og søm. Dressene er sydd i de ypperste stoffkvalitetene fra store navn som Ermenegildo Zegna og Loro Piana.
“Så og si alt av råvarer og produksjon skjer fortsatt i Italia, men mange, også italienske aktører, har i dag produksjon i nærliggende land. Vi forsøker så godt vi kan å holde på det italienske,” sier Atle Cleveland, en av grunnleggerne og eierne av Menswear.
Menswears dresser, gensere, skjorter og frakker er alle på deres egen label Viero Milano. Det som gjør at jeg først og fremst vil anbefale Menswear er prisen. Viero-dressene selges i mine øyne egentlig altfor billig. Med tanke på kvaliteten på søm og ikke minst stoffer, burde Viero-dressene egentlig kostet 30-40% mer enn de gjør i dag. Hadde du satt en Tiger eller BOSS-label på dressen hadde den glatt blitt solgt for 8000-10.000 i Oslos mer kjente butikker.
Her får jeg hjelp av en av eierne, Atle Cleveland, til å tilpasse ermene på dressjakken. Jeg har en arm som er litt lengre enn den andre så det er viktig at dette blir gjort skikkelig.I tillegg til dresser av veldig høy kvalitet til en helt ok pris, får du alltid god service. Menswear har egen skredder, og samarbeider med eksterne skreddere, som på overraskende kort tid får gjort de små justeringene som oftest skal til for at dressen skal sitte perfekt.
“For oss er kombinasjonen av høy kompetanse og rask leveringstid svært viktig for å komme den travle mann i møte,” sier Atle i en e-post til meg før han drar til Milano på messe.
Ettersom de har god kontroll på sin egen vareflyt, og har hyppige leveranser fra produsentene, er det aldri noe problem å kjøpe bukse og jakke i ulik størrelse, eller kjøpe en ekstra bukse til dressen. Jeg sliter alltid mine dressbukser i skrittet, så så fremt det er mulig kjøper jeg alltid en ekstra bukse.
Menswear har også en nettbutikk, som blant annet selger mye skjorter. Selv om jeg har kjøpt både genser, skjerf, trenchcoat, sko, smoking og slips – i tillegg til dresser selvsagt – hos Menswear har jeg til gode å teste skjortene deres. Jeg sverger fremdeles til de målsydde fra TailorStore. Men, jeg har en svoger og flere venner som kjøper så godt som alle sine dresskjorter fra menswear.no
Menswears butikk på Tjuvholmen er ikke stor, men har stort utvalg
Dressbuksen skal selvsagt ikke være krøllete, og pressen skal være sylskarp. Aller best synes jeg dressen er rett fra renseriet, men jeg kan jo ikke gå og få den renset og presset hver dag heller.
Til bursdagen min i fjor fikk jeg en flott buksepresse i gave av kone og barn, som nå står utenfor badet og får buksene mine presset på en halvtime. Men, det er jo ikke alle som har en så snill kone. Og noen ganger hender det at det ikke hjelper med en halvtime i buksepressen, eller buksene må presses på reise. Da må god gammel manuell pressing til. Dette lærte jeg da jeg jobbet på ærverdige Herman Mehren ved siden av skolen på 1990-tallet.
Det du trenger er et godt dampstrykejern og et tørkehåndkle eller kjøkkenhåndkle eller et annet glatt bomullstøy. Ikke et frotéhåndkle – det blir for tykt. Du må nemlig ha et tøystykke mellom strykejernet og buksene, ellers risikere du at ullstoffet i buksene bli blankt. På reise kan for eksempel en (ren) t-skjorte fungere også.
Under er en kort videoguide til hvordan du presser buksene dine selv hjemme:
GOOOOOOOD julemorgen! Det er 24. desember, og den 24. og siste luken i Enkeltspents julekalender «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet». Her finner vi det som i følge den lille undersøkelsen jeg gjorde for noen dager siden, er Enkeltspents foretrukne antrekk i dag – blådressen!
Mørk blå dress fra Viero Milano (foto: Menswear)
Jeg har tidligere skevet om den grå dressen som passer til enhver anledning, men den mørkeblå dressen er noe mer formell og elegant enn den grå. Mens den grå dressen ikke når helt opp i et bryllup, er den blå dressen (sammen med smokingen) selvskreven i bryllup eller andre festlige anledninger. Blådressen gjør jeg også veldig godt på 17. mai, om du ikke går for bunad (eller Bærumsbunaden – blazer og lys bukse). Den blå dressen passer også selvsagt på jobb, men da gjerne med en blå eller stripet skjorte til. Til de mer formelle anledningene skal det være hvit skjorte – aller helst en hvit mansjettskjorte med flotte mansjettknapper til – og et pent slips. Til fest går det også fint med en tversoversløyfe til den blå dressen, det gjort det jo enda mer festlig.
Eneste anledning jeg mener den blå dressen ikke passer er begravelse. Blådressen hører hjemme på fest, ikke i begravelse, da er det bedre med en mørk grå.
Mørk navy dress fra Viero Milano (foto: Menswear)
Står du på en scene – for eksempel som foredragsholder, konferansier eller noe, er den blå dressen klart å foretrekke fremfor en grå eller sort dress. I scenelyset blir alle sorte dresser grå – mens den blå blir nesten svartere enn svart.
Skal du kjøpe en fin blå dress, så gå for en i god kvalitet. Men, det aller viktigste er at den skal sitte godt. Du kan kjøpe en $10.000-dress, og fremdeles se ut som et takras. Eller som Donald Trump…. Få dressen tilpasset i butikken, eller ta den med til en skredder. De færreste av oss går rett inn i en dress, og en dress som ikke sitter som den skal – om bena er for lange, ermene for lange, eller jakken for stor ser bare sjuskete ut. Legg noen hundrelapper i de små justeringene.
Vi har kommet til 15. desember, og julen nærmer seg. I den 15. luken i julekalenderen finn vi et plagg som virkelig fortjener å være en av 24 ting en den velkledde mannen bør ha i klesskapet – den koksgrå dressen.
Med den grå enkeltspente (selvsagt) dressen er du klar for enhver anledning, jobb, fest, begravelse. Alt kommer an på hva du kombinerer den med.
Koksgrå ensfarget dress fra Viero Milano Super 140’S, 100 % ull (foto: Menswear)
Med en hvit skjorte og et mørkt slips og sorte sko kan du dra i begravelsen til Tante Olga fra Tolga. Kombiner med en lys blå skjorte, et blått slips og brune sko og du er klar for jobbintervju eller den viktige salgspresentasjonen. Rosa smårutete skjorte åpen i halsen og et fargerikt pocketsquare kan være en fin kombinasjon for date eller 40årsdag.
Når jeg tenker meg om er det kanskje bare to anledninger der den grå dressen ikke passer. Det ene er sommerfest på jobben, der det kanskje passer bedre med en blazer eller noe lyst og lett på dressfronten. Det andre er bryllup eller andre anledninger der antrekk er “smoking/mørk dress” (som forøvrig er en merkelig betegelse på antrekk, men det er noe jeg kommer tilbake til). Her vil den grå dressen ikke helt rekke opp. Det kan gå, men i bryllup ville jeg heller gått for den mer formelle mørkeblå dressen.
Den grå dressen er ekstremt enkel å variere antrekk med, og skal du på reise og ikke vil pakke med flere dresser er den grå å anbefale.
Mansjettknapper med juletrær
Er du – som jeg – glad i farger kan den grå bli litt kjedelig. Jeg ble spurt av en kollega for litt siden om jeg skulle i begravelse siden jeg hadde den grå dressen. Hun var vant til å se meg med mer farge og mønster i dressene. Neste gang jeg brukte den grå dressen på kontoret, kombinerte jeg den med en grønn ullvest og et rødt slips. Plutselig ble antrekket julete. Selvsagt kombinert med små juletrær på mansjettknappene 😉
Alt i alt vil jeg si at dersom du skal ha én dress (selv om jeg mistenker at mine lesere har flere enn det) skal du kjøpe en pen, ensfarget koksgrå dress av en god kvalitet. Da er du dekket til så godt som alle anledninger der du trenger dress.
Og har du ikke en grå ensfarget dress i skapet, kan det være noe å ønske seg til jul – det er fremdeles ni dager igjen.
Det fine med høsten er at vi nå kan ta frem de litt tykkere og tyngre plaggene som har ligget og støvet ned i sommer. Der sommeren har vært preget av lin, bomull og lette ullstoffer, er dette tiden for cashmir, lamull og tyngre ullstoffer. Og cord!
Cord, eller cordfløyel som det også kalles i Norge, er et stoff som lages av vridde fibre som, når de veves, ligger paralelt og skaper det særegne stripete mønsteret. Ofte kan man tydelig se bunnen av stoffet mellom skripene, eller “cordene”. Cord er en form for ribbevevet fløyel.
Cord kommer i flere bredder. Bredden på et cordstoff måles i antall “wales” (eller ribber) per tomme. Jo lavere “wale”, jo bredere striper. Cord kan fås i alt fra 1,5 wales per tomme til mer enn 21, men det vanlige er mellom 10 og 12. Cord med høyt antall wales egner seg gjerne til skjorter, mens svært brede wales ofte er brukt i ytterjakker eller møbelstoff.
Strech slim-fit cordbukser fra Ralph Lauren
Navnet cord kommer fra det engelske cord duroy. Duroy er et groft ullstoff som var vanlig i Storbritannia på 1700-tallet. Det er en vanlig misoppfatning at ordet kommer fra fransk corde du roi (kongens cord), men dette er en myte. På fransk heter stoffet “velours à côtes”. Stoffet skal først ha blitt laget i Leeds, men Manchester ble senere et hovedsete for produksjon av cord – derfor heter stoffet også “Manchester” i Sverige.
Det store problemet med cord er slitestyrken, eller mangelen på sådan. Som de aller fleste andre myke stoffer, slites også corden fort. Cordene slites ned, og særlig cordbukser mister fort fasongen. Ingen bukser får “knær” og blir slaskete så fort som cordbukser, og det er heller ikke mulig å få skikkelig press i en cordbukse. Cord kommer vanligvis i bomull, men det finnes også ullcord. Ullcorden er ikke like myk som den i bomull, men holder seg bedre, og brukes mye i bukser.
Corddress med vest, fra Brooks Brothers
Corden er, sammen med bomull og lin, og til dels flanell, et ganske uformelt stoff. Med unntak av “casual Friday“, ville jeg kanskje styrt unna cord på kontoret.
Men, til fritidsbruk og de mer uformelle anedningene er cord en fin erstatter til olabukser eller chinos. Selv synes jeg corden løfter kombinasjonen. En cordbukse, gjerne i jordfarger som brunt, flaskegrønt og beige, er det perfekte plagget til en lamullsgenser nå på høsten. Til uformelle anledninger er kombinasjonen cordbukser og tweedjakke en vinner – og den funker også for oss som ikke er lektorer. 🙂
Personlig er jeg veldig glad i cord, og i flere år hadde jeg en flott sort corddress fra Massimo Dutti, som dessverre ble helt utslitt. En corddress er den perfekte kombinasjonen av det formelle i dressen, men med den uformelle looken til corden. Kommer jeg over en ny corddress – som kanskje ikke koster fullt så mye som denne three-piece dressen fra Brooks Brothers – tror jeg at jeg slår til. Om ikke annet for å sitte på cafe og drikke te i den!
Du har sikkert sett dem, menn i 20-30årene i åltrange og gjerne litt korte bukser. Først var det bare partysvenskene, men så kom nordmennene etter. Ikke bare skinnyjeans, men også dressbuksene ble stadig trangere, og krøp naturlig nok opp fra skoene. Mens de var helt essensielle på 90tallet, er bukselegg helt borte, og også de mer tradisjonelle dressene kommer nå med flatfronts og smale siluetter.
Jeg har en flott grønn italiensk Nino Danieli-dress i en kjølig ullkvalitet hengene i skapet. Sånn rent bortsett fra at det er 10 kilo siden jeg kunne bruke den har den holdt seg godt. Jeg kjøpte den mens jeg jobbet på tradisjonsrike Herman Mehren på midten av 1990-tallet. En hel evighet siden. Dressjakken ser ut som en hvilken som helst av mine andre dresser, men buksene skiller seg ut. De har legg! Og oppbrett. Dette er jo håpløst udatert, og bruker jeg denne vil jeg ligne på de mennene jeg ser på 17. mai, på julebord og i bryllup – i en dress som tiden for lengst har gått fra («men det er jo ikke så farlig, for jeg bruker jo bare dress én gang i året….»)
På 1980- og 1990-tallet var dressene større, skuldrene var bredere og buksebena videre. Dan Børge gikk med altfor stor dress og Tande P hadde den dobbeltspente dressjakken åpen så stoffet flagret i vinden. Det var en tid der det ble brukt mye stoff i herrekonfeksjon.
Nedvin Suit fra Tiger of Sweden. Foto: Tiger
Fra rundt 2000 begynte buksevidden å bli stadig smalere, leggene forsvant til fordel for flatfronts også på mer konservative dresser – helt til dresser fra blant annet Tiger of Sweden både ble smale og korte i bena. Engelskmennene har alltid lint sine dresser litt tighte, men også tradisjonell italiensk herrekonfeksjon ar med årene litt smalere og trangere.
Men, nå kan æraen for de smale buksene være over. Både GQ, Esquire, The Rake, The Economist og andre har i år spådd de trange buksenes undergang.
Flere designere har kommet med tydelig mer baggy bukser i år. Blant annet britiske E.Tautz, Acne Studios og Armani har alle gitt bena mere plass i år.
Teoriene om dette skiftet er mange. Det kan være inspirasjon fra blant annet HBO-serien Boardwalk Empire, der gangstere og gentlemen i forbudstidens USA hadde de kanskje mest ekstremt baggy dressbuksene verden har sett.
Stephen Graham som Al Capone i midten, i brun 3-piece dress uten jakke, i en scene fra sesong 3 av Boardwalk Empire. Legg merke til vidden på buksebenaGordon Gekko – mannen som personifiserte 1980tallet. Hvor mange bukselegg kan du telle?
En annen teori mener å se en sammenheng mellom verdensøkonomien og buksevidden. På 1920-tallet pekte alle piler oppover, det samme gjorde det på 1980-tallet – to tiår som er kjent for både vide bukseben og store dresser (og brede slips). Fra tidlig 2000-tallet, da buksene ble strammere, var verden preget av økonomisk usikkerhet. Nå går den amerikanske økonomien bra, det er vekst i EU og i Storbritannia. Kanskje er det derfor de vide buksene kommer tilbake. Vil Brexit kunne innvike negativt på buksevidden?
Mens vi menn vel kan være enige om at damene gjerne må fortsette med trange bukser, ønsker jeg de videre buksene velkommen! Kanskje kan jeg bruke den grønne dressen igjen – om jeg jogger hver dag i hele sommer.
Dressen er det mest klassiske av alle herreplagg, og alle menn bør ha minst én dress. Uansett om du bruker dress i til vanlig eller har én findress som henger i skapet og brukes til spesielle anledninger.
Den moderne dressen stammer – som så mye annet i klesskapet ditt – fra militære uniformer. Dagens krave skal stamme fra den gang soldatene ble varme og brettet opp de øverste knappene i sine høyknappede tunikaer og brettet den øvre delen av tunikaen til side. Derfor har den enkeltspente jakken et hakk der kraven var sydd fast, og knapphullet på venstre jakkeslag viser hvor den øverste knappen på uniformsjakken satt. Gjennom århundrene ble dressen mindre og mindre uniform, og dagens dress med jakke, bukse og av og til vest stammer fra starten av 1800-tallet. Det engelske ordet suit stammer fra det franske suit, som betyr at jakke, vest og bukse var i samme farge.
Enkeltspent eller dobbeltspent?
Dagens klassiske dress finnes i to varianter – den enkeltspente (én rad knapper, enten to eller tre) og den dobbeltspente (to rader med knapper, enten fire eller seks knapper). Den vanligste i dag er den enkeltspente med to knapper. Den enkeltspente er min personlige favoritt. Den er ikke så strengt formell som den dobbeltspente, den er ledigere og enklere og kan brukes med vest.
Den dobbeltspente lider dessuten, kanskje særlig i Norge, av en veldig 80/90-tallsassosiasjon. Mens den enkeltspente gjerne kan brukes uknept, må den
Prins Charles – ulastelig antrukket i mørk blå, dobbeltspent dress på COP21-møtet i Paris i 2015
dobbeltspente jakken alltid kneppes. Synet av flagrende stoff rundt magen på menn er noe vi husker med liten glede fra tidlig 1990-tall. Når det er sagt, må jeg innrømme at en velsittende dobbeltspent dress er veldig elegant, men det krever sin mann. Engelskmennene er veldig glade i dobbeltspente dresser, og en som bærer den med stil er for eksempel prins Charles.
Både del enkeltspente og dobbeltspente kommer med enten enkelt splitt bak i jakken, dobbelt splitt eller ingen splitt. Det vanligste i dag er dobbelt splitt, og det er også det jeg selv synes er det mest elegante. Den doble splitten skal stamme fra den gang menn satt mye til hest, og jakken skulle ligge pent over sadelen. De doble splittene har den ekstra nytten at du fint kan ha hendene i bukselommene uten at jakken krøller seg. Tradisjonelt har tyske dresser gjerne kommet uten splitt nettopp for å unngå at menn gikk med hendene i lommene – som ble uglesett i Tyskland, men var ok i Italia og England.
Passform
Dressen skal sitte godt, men ikke være for trang eller for stor (jeg husker med gru Dan Børges svære dresser fra 1990-tallet).
Jakkelengde er noe som mange menn dessverre bommer på, og det er veldig enkelt å få det rett. Ta på jakken, knepp den og la armene henge rett ned. Bøy så hånden omtrent som når du holder i en flaske. Da skal fingrene kunne gli lett langs den nedre delen av jakken. Om jakken folder seg er den for lang, får du ikke tak i jakken er den for kort. Dette er det viktigste målet. Lengden på ermene kan enkelt endres, mens jakkelengden er en større operasjon.
For lange ermer får deg til å se ut som du har lånt dressen, en for kort får den til å se ut som den har krympet i skapet. En god skredder eller butikkselger vet dette, men jakkeermet skal gå ned til håndleddskulen. Skjortens mansjett skal stikke omtrent 1 cm nedenfor jakkeermet. Dette både for at skjorten skal synes, og fordi dette betyr at skjorten slites fremfor jakkeermet. En annen tommelfingerregel (bokstavelig talt i dette tilfelle) er at det skal være 11,5 cm fra spissen av tommelen til jakkeermet.
Korrekt lengde på jakke og jakkeermer. legg mere til at jakken også skal dekke rompeballene. Foto: Marte Gran
Er du ekstra lang – eller kort – selger alle bedre konfeksjonsbutikker både lange modeller og korte modeller. En 154 eller 54L er en størrelse 54 som er ekstra lang, mens en 27 eller 54C er en kortere versjon.
Buksene er generelt sett enklere enn jakken. Her er det to ting å tenke på, lengde og livvidde. Den største synden norske menn begår når de har på seg dress er for lange bukser. Bukser som ligger i vaser på toppen av skoen er ikke pent, og ikke veldig praktisk. En bukse med korrekt lengde hviler lett oppå skoen foran og lager en liten fold. Bak skal buksen gå til der såle og hæl møtes. Så enkelt er det å se elegant ut. Mens det tidligere var ganske vanlig med oppbrett på buksene er dette for det meste gått av mote. Oppbretten gjør at bena ser kortere ut, så de bør uansett unngås om du er kort i bena.
Livvidden skal være behagelig uten å være for vid. I prinsippet skal buksene holde seg oppe uten bruk av seler eller belte – men har buksen beltehemper skal du ha belte på. Det ser merkelig ut uten.
Her får jeg hjelp til å legge opp buksene, hos Menswear på Tjuvholmen
Handler du i en kvalitetsbutikk skal du få god hjelp av betjeningen til å tilpasse dressen. (jeg kommer tilbake til valg av butikk ved en senere anledning) De færreste av oss går rett inn i konfeksjon. Det kan være småting som å legge opp eller i noen ganger ned ermene. Mange får en overraskelse når de får tilpasset dressjakken, og merker at de faktisk har ulik lengde på armene. Det er ikke uvanlig. Andre små endringer kan være å endre bukselengden eller ta inn eller ut i bukselinningen. Det betyr at du må dra i butikken et par dager før dressen skal brukes. De fleste butikker som har avtale med skredderi, klarer å løse sånne småting på noen dager.
Knapper på ermene
Dagens dressjakker har en rad med tre, fire eller av og til fem knapper på ermene. De har ingen som helst praktisk betydning, og om du ikke har investert i en skreddersydd dress er de bare juks – de er sydd på uten knappehull og kan ikke kneppes (beklager igjen til danske lesere). Jeg kommer tilbake til dette poenget.
Soldat fra Napoleons livgarde. Legg merke til knappene på ermene
Det finnes to anerkjente historiske teorier om hvorfor vi har knapper på ermene. Den mest kjent, og den som jeg selv liker best, stammer fra Napoleonskrigene. Keiseren selv var så lei av at soldatene brukte jakkeermene på de flotte røde, hvite og blå uniformsjakkene til å tørke snørr (og gørr) mens de var ute i felten. Alle som har små barn kan bekrefte at dette fremdeles er en ganske vanlig praksis. Napoleon skal derfor ha beordret at det skulle sys på metallknapper på ermene slik at det ble ubehagelig å bruke dem som snytefiller. Tenk på dét neste gang du får lyst til å tørke nesen på jakkeermet.
Den andre teorien går på at feltlegene hadde behov for å kunne kneppe opp og brette opp jakkeermene når de opererte soldatene. Denne historien peker mer på det praktiske ved å kunne kneppe opp og dermed kunne brette opp ermene. Dette er kanskje en mer sannsynlig historie, men ikke like morsom.
I dag kommer de aller fleste dressjakker med rene pynteknapper som ikke kan kneppes opp. Får du sydd en dress eller en jakke er det en morsom detalj som du kan be skredderen om å gjøre. Selv har jeg to skreddersydde dresser, og velger å ha den nederste knappen kneppet opp. Dette er en diskret liten påminning til omgivelsene om at du faktisk har en skreddersydd dress og ikke konfeksjon. Joda – det ér litt snobbete.
På dette offisielle bildet fra Slottet synes tydelig at den nederste knappen på ermet på kong Haralds gallauniform er uknappet. Foto: Det kongelige hoff
En annen gruppe som ikke knepper den nederste knappen på jakkeermet er norske generaler (inkludert kongen) og høyere offiserer. Nå gjelder dette gallauniformen, men jeg tar det med allikevel. Historien sier at dette skyldes en norsk general som skal ha sagt at han ikke ville kneppe igjen knappen i jakkeermet før Norge fikk tilbake Jämtland og Härjedalen fra Sverige.
Hva skal jeg velge?
Om du bare skal ha én dress i skapet vil jeg anbefale en klassisk koksgrå enkeltspent dress (uten mønstre) i en fin ullkvalitet. Mens en sort dress fort blir veldig, veldig trist, og en blå kan bli for formell, passer den klassiske koksgrå til alt! Alt etter hva slags tilbehør du bruker til den, fungerer den like godt i brullyp som begravelse, i jobbintervju eller på kontoret. Den
Den klassiske koksgrå – mannens “lille sorte” Foto: Menswear
klassiske koksgrå er mannens svar på damenes “den lille sorte”. Med den grå dressen går du aldri feil.
Om du bruker dress oftere, anbefaler jeg å supplere med en mørk blå, en blå eller grå med diskrete striper og en mellomblå med diskret ruter. Gå alltid for ren ull, fra Super 100 og oppover. Går du i dress til vanlig bør du alltid la dressen “hvile” mellom hver gang du bruker den. Heng den gjerne på badet mens du dusjer, så hjelper fuktigheten i luften med å rette ut eventuelle krøller som har oppstått under dagens bruk. Det fine med ren ull er at dette stoffet retter seg ut selv.
Dagens kontorstoler i polyester er døden for dressbukser. Om du ikke velger å stå ved pulten hele dagen – eller har en kontorstol i skinn – kommer buksebaken til å bli slitt med tiden. Prøv derfor alltid å få kjøpt to sett bukser til når du kjøper dressen. Da har du mulighet til å bytte mellom dem, for buksen slites mye raskere enn jakken. Å kjøpe en ekstra bukse til dressen ved en senrer anledning kan være vanskelig, og selv om du finner nøyaktig samme modell er sjansen stor for at det er nyanseforskjell i fargen.
Om du ikke får med en god henger fra butikken, kjøp et par gode trehengere.
Stell
Når den ikke er i bruk, bør dressen henge på en god kleshenger, helst en i tre med markerte skyldre og plass til buksen. Styr for all del unna de tynne renserihengerne, de ødelegger passformen på jakken. Pass på å ha god plass i skapet, så dressene ikke kommer i klem og henger seg krøllete. Send dressen på rens regelmessig, for å få den ren og presset opp igjen. Det er ganske digg med en fresh dress rett fra renseriet.
Selv om det føles godt med en helt nyrenset dress, er det sånn at en ny dress helst ikke skal se helt ny ut. Fred Astair pleide visstnok å slenge sine nye dresser i veggen et par ganger, for at de skulle få en litt “worn look”.
Kjære leser. Jeg har sviktet mitt oppdrag til en viss grad. Jeg har startet ut med å skulle skrive om klassisk herremote, og så har jeg fortapt meg i ekstradetaljer som pocketsquares, slipsknuter og sokker. Samtidig har jeg utelatt å ta i de virkelige store og viktige elementene i en manns garderobe – dressen, skjorten, slipset og skoene. Denne utelatesynden tar jeg nå grep og gjør noe med. I de neste ukene skal Enkeltspent ta for seg nettopp disse elementene – og jeg starter med dressen.
