Jeg vil anta et lesere av denne bloggen også ser den amerikanske serien Suits (finnes på Netflix). Seriens hovedperson Harvey Specter (Gabriel Macht) er kanskje dagens serieverdens best kledde mann, i en serie med skarpe dresser og velfristere kvinner. Men, i vinter har jeg oppdaget en annen serie med andre velkledde og velskodde menn – dog med en helt annen stil enn Specters Tom Ford-dresser – nemlig BBC-serien Peaky Blinders (kan ses på TV2 Sumo og Netflix i Norge).
Peaky Blinders er navnet på en gjeng gangstere i 1920-tallets Birmingham, og serien har hentet inspirasjon fra historiske hendelser i britisk mellomkrigshistorie.
Gjengen ledes av brødrene Shelby, med Thomas Shelby (Cillian Murphy) i spissen, som både er fryktet og beundret i Birminghams arbeiderklassemiljø, og som sliter med noe som må være post-traumatisk stress etter å ha kjempet i Frankrike under første verdenskrig. Vi følger en voldelig kamp mot andre ganstere, politiet, etteretningstjenesten, IRA og interne stridigheter i familien Shelby. En spennende serie med fantastiske bilder og ikke minst er Peaky Blinders et britisk kostymedrama som bare BBC kan lage det.
Jeg hadde ikke forventet å bli imponert over klesstilen da jeg satte meg ned og begynte å se en serie om gangstere i Birminghams arbeiderstrøk rett etter første verdenskrig. Men, jeg ble raskt veldig positivt overrasket. Brødrene Shelby, og særlig Thomas, kjører en gjennomført stil som faktisk er veldig, veldig kul. Her går det i three-piece tweed-dresser, sorte frakker, skjorter med club-collar og six-pence-hatter i tweed (med barberblad gjemt i bremmen). Det er en gjennomført stil, og det er tydelig at rollefigurene faktisk er opptatt av å kle seg stilig. De skiller seg på denne måten fra omgivelsene. Kostymedesignerne har lagt seg veldig tett opptil datidens stil, med grovere stoffer både på dressene og bomullskjortene enn vi er vant til i dag, men ikke helt autentisk. De ekte Peaky Blinders hadde videre bukser (se for eksempel HBO-serien Boardwalk Empire som utspiller seg et par år senere i USA), og neppe en like streng siluett som i serien.
Gjengleder Thomas Shelby, i sin signatur-three-piece dress – med haglen på skulderen – omgitt av resten av familien. (Foto: BBC)
Som sagt er dressene ganske like de som selges i dag. Jeg kjøpte selv en three-piece tweeddress hos Walker Slater i London, men min har mer farger enn gutta i Peaky Blinders. De bruker mye grått og mørke jordfarger. I motsetning til bildet over, bruker Thomas Shelby bare unntaksvis slips, og velger å gå slipsløs (men med øverste knapp kneppet) i sine bomullskjorter med avtagbar club-krave. Den avrundede snippen gjør antrekket mindre strengt. På hodet bærer gjengmedlemmene alltid en tweed sixpence – som skjuler et enkelt, men effektivt våpen.
Gjengleder Thomas Shelby til hest – i skjorte med club-krave og uten slips (foto: BBC)
Ifølge serieskaperne har også klærne vært viktig i serien, blant annet for å skille gangsterne fra resten av personene i serien. I hjemlandet har Peaky Blinders fått stor oppmerksomhet, og stilen blitt kopiert.
Serieskaper og manusforfatter Steven Knight, startet i 2016 klesmerket Garrison Tailors (oppkalt etter Shelby-gjengens egen pub The Garrison) der han selger klær inspirert av serien.
Er du glad i britisk kostymedrama, tweed, tøffe gangstere og britiske dialekter (Sam Neill, opprinnelig fra Nord-Irland, snakker et fantastisk nord-irsk som inspektør Chester Campbell) så er det bare å benke seg i sofaen og slå på Netflix. Enjoy, lads.
Nyttårsaften er rett rundt hjørnet, og for mange er det årets festkveld. Men, hva skal du ha på deg? Her er Enkeltspents tips for en stilig nyttårsaften.
Smoking
Er det én dag i året man skal gå all-in så er det årets siste dag. Skal du på skikkelig nyttårsfest med oppdekket bord, champagne i glassene og oppdressede mennesker vil jeg anbefale i gå for smoking. Smokingen er et ekte festplagg, som dessverre brukes altfor lite i dag.
Enkeltspent smoking med spisse slag fra Viero Milano foto: Menswear)
Smokingen kan enten være sort eller mørk blå, med enkeltpsent med sjalskrage eller dobbeltspent med spisse slag. Til smoking bruker du egnet smokingskjorte.
Smokingskjorte med knekt snipp fra Viero Milano. Foto: Menswear.no
Den skal være hvit, med skjult knepping og gjerne dekorative legg i skjortebrystet. Smokingskjorter fås både med regulær snipp og knekt snipp. Smokingpuritanerne mener at det kun er den regulære snippen som kan brukes til smoking – knekt snipp er kun til kjole og hvitt – men personlig mener jeg den knepte snippen gjerne kan brukes, særlig til dobbeltspent smoking. Uansett skal det være doble mansjetter – og elegante mansjettknapper til. Selv om jeg er glad i gøyale mansjettknapper, er nyttårsaften i smoking ikke festen for det. Kjør klassisk!
Frank Sinatra i 1962, i smoking med sløyfe. Foto: CBS/Wikipedia commons
Man bruker sløyfe, og ikke slips til smoking! Selv om jeg har sett for eksempel Hollywoods-stjerner som kjører sort slips til smoking på Oscar-gallaen er det ikke innafor. Har de misforstått at det står “black tie” på invitasjonen? Det betyr som kjent “smoking”(mens “white tie” er kjole og hvitt). Sløyfen skal fortrinnsvis være i sort silke, men det går fint an å eksperimentere litt. Matche den gjerne med kjolen til damen – det kan bli gøy. (har du mannlig kjæreste er det jo enkelt – da kjører dere begge samme farge på sløyfen!).
En venn av meg publiserte for litt sidne et bilde av seg selv i smoking, med åpen skjortehals og ingen sløyfe. Han droppete sløyfen sa han fordi han ville være litt “uformell”. Da skulle han ikke hatt smoking… Smoking er et formelt plagg – da kan du ikke samtidig være uformell!
På bena er det egentlig sorte lakksko eller pumps som gjelder, men det går også greit med et par glatte sorte Oxfordsko. De må til gjengjeld være blankpusset! Lakksko er skummelt glatte (og veldig, veldig kalde), så skal du ut i løpet av festen for å se fyrverkeri – ta med et par ekstra sko eller kalosjer.
Blådress
et godt alternativ til smokingen – om du ikke har smoking eller du føler det blir for stivt – er den gode gamle blådressen. En mørk blå enkeltspent eller dobbeltspent dress er også et elegant festplagg.
For blådressen gjelder også blankpussede sorte sko og hvit mansjettskjorte. Gå for et elegant slips med litt farger og et pocketsquare som fanger opp noen av fargene i slipset. Og husk: du skal ikke bruke slips og pocketsquare samme mønster!
Det er fristende å gå for matchende pocketsquare og slips – men ikke gjør det! har du fått et sett til jul av noen som er glad i deg, men som ikke vet bedre – bruk bare én av delene av gangen…
Uansett hva slags plagg du velger på årets siste fest, ha en super nyttårsfest og et godt nytt – og stilfullt – år!
Desember er festmåneden fremfor noen. Det er juleavslutninger, julefester og julebord fra slutten av november til langt ute i januar. Da jeg jobbet i klesbutikk i studietiden hadde vi alltid vårt julebord i januar – det var ganske enkelt ikke tid i desember. Da var det travle dager i butikken med julegaver og antrekk til julebord.
Klassisk og elegant. Foto: Menswear
Hva skal man som mann ha på seg på julebord? Julebord er jo fest, og da skal man kle seg litt opp. Jeans og blazer kan du droppe. Juleslipset også forresten. Skal jeg være litt festpuritanist vil jeg ganske enkelt anbefale mørk dress, hvit skjorte, slips eller tversoversløyfe og sorte sko. Ferdig snakka!
Har du en klassisk “blådress” er dette dagen for å ta den frem. Den mørkleblå dressen har noe klassisk og formelt ved seg, samtidig som den er et festplagg. Styr unna svart dress – om du ikke vil se ut som en av servitørene! Et alternativ til den mørkeblå dressen er selvsagt den grå. Som jeg har sagt tidligere er den mørkegrå dressen veldig anvendelig. Den kan kanskje være litt kjedelig, men med litt spenstig tilbehør blir den også fin.
Hvit skjorte, rødt slips, blå dress og hvitt lommetørkle – en klassisk kombinasjon som selv ikke Donald Trump har klart å ødelegge
Skjorten bør være hvit på julebord. Den hvite skjorten er mer formell enn blå eller mønstrede, og lyser fest! Gå gjerne for en hvit skjorte med doble mansjetter og noen fine (eller morsomme) mansjettknapper. De kan fungere som en “conversation-starter” med borddamen.
Til julebord skal det være slips! Det er ikke mye ekstra staffasje vi menn kan pynte oss med annet enn slipset. Går du ikke med slips til vanlig, er det å ta på slips på julebordet (det skal ikke ende i pannen….) nok et synlig bevis på at dette er en annerledes dag og at det er fest. Styr unna juleslipset, men velg et fint slips med klare farger. Gjerne i grønt eller rødt for å markere julen. Husk at brystlommetørklet ikke skal være i samme mønster, men gjerne plukke opp noen av fargene enten i slipset eller skjorten (som selvsagt er hvit).
God jul fra bizznissen!På vei tilbake til hotellrommet etter festmiddag er det ok å løse opp tversoveren – aldri mens du er på festen
Et godt alternativ til slips – om du er mannen til det – er tversoversløyfen. Igjen, det er noe som du kanskje ikke bruker til vanlig og som signaliserer fest. Skal du først kjøre sløyfe til dressen, velg en med litt mønster og farger. Australske OTAA har et veldig godt utvalg på nett. Og ikke en ferdigknytt! Det krever litt mer øvelse – og jobb – å knyte sin egen sløyfe, men det er ekstremt mye kulere. Og da kan du jo også – når festen nærmer seg slutten – nonchalant åpne den slik at den henger ned fra halsen. Men husk – det er først når festen er slutt! Man går ikke rundt med åpnet sløyfe på fest.
Vest er også fint på julebord. Har du en three-piece er det kult å bruke vesten nå. Du kan også kjøpe en kontrast-vest, med eller uten knapper som en prikk over i’en.
På bena bør du ha sorte sko. Og de skal være nypussede og blanke. Til julebordet mener jeg det passer best med et par glatte Oxfords eller Derbies. Styr unna brogues eller sko med munkespenner eller Chelsea boots.
Nå skal du være klar for et stilfullt julebord. Men, det holder ikke å være stilfullt kledd. Husk å også være en stilful gentleman – ikke bli møkk dritings, ikke tafse på kollegene og oppfør deg ordentlig. Ha en strålende fest!
Da jeg gikk gjennom de klassiske herrefrakkene, tok jeg ikke med den ikoniske duffelcoaten. Det var ganske enkelt fordi duffelcoaten er en mer uformell jakke som egentlig ikke er til dress. Men, den er en klassiker som fortjener omtale.
En moderne oppdatering av den klassiske duffelcoaten. Her fra ekebritiske Burberry (foto: Burberry)
Duffelcoaten er en knelang (eller kortere) ullfrakk med hette og to åpne lommer på forsiden. Mest kjent er allikevel den karakteristiske lukkingen med hemper i lær eller hamp og trepinner. Noen versjoner har horn i stedet for trepinner i lukkingen, men det mest klassiske er trepinner.
Den klassiske lukkingen med trepinner
Duffelcoat og duffelbag har egentlig ingenting til felles annet enn at begge deler opprinnelig skal ha blitt laget i et grovt ullstoff som hadde fått navnet duffel, etter den begiske byen Duffel der stoffet stammer fra. Duffel er et tett og varmt ullstoff som er perfekt for folk som er ute i dårlig vær.
Det finnes flere historier om hvordan duffelcoaten ble slik den er i dag, men det vi vet er at den britiske marinen tok inn duffelcoat som en del av uniformen på 1880-tallet, og bestilte jakker til besetningsmedlemmene som skulle være ute i vær og vind. Det tette, varme og til dels vannavstøtende stoffet gjorde jakken perfekt til å ha utenpå uniformen på dekk under værharde forhold. Lukkingsmekanismen med trepinner og hemper i stedet for knapper skal ha gjort det enklere for sjømennene å kneppe opp og igjen jakken med hansker på eller med blåfrosne fingre. Det er lenge siden jeg selv hadde en duffelcoat sist (noe jeg tror jeg må gjøre noe med), så jeg husker ikke om det er tilfelle, men jeg har lest flere steder at det faktisk ikke er enklere enn med knapper. Det ser iallfall stilig ut.
Hetten gir ekstra varme og ly for elementene. Hetten er ganske romslig, ettersom den opprinnelig skulle være stor nok til å ha uniformsluen under. Dagens duffelcoats har blitt nettere og mer kroppsnære enn den opprinnelige duffelcoaten, som var et ytterplagg som skulle brukes utenpå uniformen.
Britiske marinesoldater klargjør bomber på hangarskipet HMS Victorious før operasjon Tungsten, angrepet på det tyske krigsskipet Tirpitz, i Altafjorden i april 1944. Flere er uniformert i varme duffelcoater med vide hetter og letthåndterlige hempepinner. Legg også merke til piloten i forgrunnen iført The Irvin (Foto: Imperial War Museum)
Duffelcoaten ble et svært populært plagg i marinen, og under første og andre verdenskrig så den igjen tjeneste. Både i Royal Navy og Royal Air Force. Opprinnelig var det britiske forsvarets duffelcoats kun kamelfarget, men under andre verdenskrig kom også den marineblå versjonen. I denne konflikten så duffelcoaten tjeneste over så godt som hele verden. Under stridighetene i Nord-Afrika brukte soldatene duffelcoatene sine som sitteputer på dagtid, og til å varme seg – både som jakke og pledd – under de kalde ørkennettene. Britenes Field Marshal Bernard Montgomery ble under krigen så tett knyttet til duffelcoaten, at den fikk kallenavnet “Monty-coat”. I flere land går den også i dag under navnet “Montgomery”.
Field Marshal Bernard Montgomery (til høyre) karakteristisk antrukket i duffelcoat
Etter andre verdenskrig ble overskuddslagrene av duffelcoats fra britiske forsvaret solgt til sivile og jakkene ble ekstremt populære blant studenter på 1950- og 1960-tallet. Muligens fordi de var billige, men også stilige på samme tid. De ble en del av “studentuniformen” og ble derigjennom ytterligere populære. Over tid har jakken blitt endret noe, men de militære detaljene er beholdt. Som blant annet det ekstra laget med stoff på skulderne. Dette skulle både forlenge jakkens levetid og beskytte mot å slites ned, samtidig som det gjorde at det tok lengre tid å bli gjennomvåt på skuldrene.
På dette utsnittet ses tydelig det ekstra laget med stoff på skuldrene, samt flappen under hetten som gir ekstra varme i halsen når den kneppes. (foto: London Tradition)
Mange film- og kulturpersoner har blitt avbildet i duffelcoats, men for meg er den aller mest kjente duffelcoatbrukeren bjørnen Paddington. Paddington, som egentlig kommer fra Peru og elsker marmeladesandwicher. Familien Brun som adopterte Paddington etter at de fant ham på – nettopp – Paddington Station, kjøpte en duffelcoat til ham. I alle bøkene og filmene med Paddington er han ikledd blå duffelcoat og sin peruvianske stråhatt. Noen ganger også engelske Wellington-boots.
Bjørnen Paddington
En annen kjent duffelcoat-bruker er Peter McAllister, faren til Kevin i Home Alone. I den første filmen kan vi se Mr McAllister i en veldig elegant kamelfarget duffelcoat. Fôret avslører at dette ikke er en hvilkensomhelst duffelcoat, men en Burberry-duffel som sikkert kostet en god del. Men, mannen hadde råd til å fly 14 familiemedlemmer til Paris i julen, så han hadde nok råd.
Peter McAllister – Kavins far – i en riktig så elegant (og sikkert grisedyr) duffelcoat fra Burberry.
I dag har jeg en viss idé om at duffelcoaten ikke har helt den samme populariteten som den hadde tidligere, men den er fremdeles en av de virkelige herreklassikerne. I tillegg til menn, har duffelcoats – eller variasjoner av temaet – også blitt populært hos kvinner.
Klassisk marineblå duffelcoat fra britiske Gloverall Foto: Care of Carl
I tillegg til de klassiske fargene kamel og marieblått, finnes duffelcoats også i svart, grått, grønt og kongeblått. Som sagt er duffelcoaten ikke formell nok til å brukes til dress, men over en tweedjakke, eller til cordbukser eller jeans er den tipp-topp.
Jeg kjøpte min mørkeblå duffelcoat hos Hacket & Co i London. En herlig tung og klassisk modell laget av tradisjonsrike Gloverall for Hacket.
Jeg ble først oppmerksom på La Sape etter å ha sett en reklamefilm fra Guinness fra Congo-Brazzaville. Kontrasten mellom de fargeglade og elegante mennene og omgivelsene deres er slående, og førte til at jeg måtte undersøke litt mer.
La Sape er en forkortelse for Société des Ambianceurs et des Personnes Élégantes – som betyr noe sånt som “Foreningen for skapere av atmosfære og elegante personer”. Det spiller også på det franske slanguttrykket sape som betyr “antrekk”. La Sape er ikke en egentlig forening, men en livsstil for mennene som kaller seg sapeurs. For dem handler det om å kle seg elegant, og spre glede og fremtidshåp i et til tider håpløst samfunn.
Sapeurs finnes først og fremst i Republikken Kongo (Congo-Brazzaville) og Den demokratiske republikken Kongo (tidligere Zaïre), og har en lang historie. Bevegelsen skal ha startet i kolinitiden på slutten av 1800-tallet, da franske og belgiske kolinister gjerne ga sine tjenestefolk sine avlagte klær som betaling. Tjenestefolk, sammen med lavere lokale funksjonærer utgjorde eliten i lokalbefolkningen. Med årene vokste interessen for mote blant lokalbefolkningen, og heller enn å ta til takke med forrige års mote fra “herrefolket” brukte de sine etterhvert mange kontakter i Paris og Brussel til å skaffe seg siste mote fra Europa. Mange lokalt ansatte tjenestefolk brukte alle sine tilgjengelige midler på moteklær. I Europa ble La Sape på midten av 1900-tallet også en mulighet for afrikanere som hadde flyttet til storbyene til å finne fellesskap i land der lokalbefolkningen ikke var like vennlig innstilt til dere nye landsmenn fra koloniene.
Mens La Sape på 1980-tallet ble forsøkt undertrykt, har de i dag blitt en viktig del av kongolesisk kultur. President Denis Sassou Nguesso i Den demokratiske republikken Kongo har blant annet løftet La Sape frem som en del av den kongolesiske kulturarven.
Christian og jeg er opptatt av klassisk herrestil. Kort sagt to jålebukker. Det er veldig hyggelig at jeg får lov å skrive et lite innlegg igjen. Sist var det mest pynt og garnityr til dress eller blazere. Jeg skrev den gang at du må se på dressen som et kanvas. Denne gangen skal det handle om kanvas – det vil si selve dressen.
For å starte med meg selv. Jeg har ikke en H&M eller Zara kropp. Jeg passer ikke inn i standard størrelser. 1.76 høy, brede skuldre, store lår og noen kilo ekstra rundt midjen. Alt jeg kjøper må justeres og blir sjeldent 100% hvis du er pirkete. Jeg er pirkete, så da jeg ble introdusert til en Hong Kong-skredder for 15 år siden, så jeg meg ikke tilbake. Når alt sitter som det skal, skjønner man hvor forskjellen ligger. Den ligger nødvendigvis ikke så mye i pris, hvis du sammenligner epler med epler. Kjøper du en merkedress fra Zegna eller får sydd en dress med stoffer fra Zegna, kommer du billigere ut med en skredder fra Hong Kong, som har verden som sitt marked og syr på bestilling.
Tilbake til mitt møte med skredderen fra Hong Kong. Disse gutta reiser jorden rundt med kofferten full av stoffer, mønstre, tilvalg, knappenåler og målebånd. Min mann, kommer til Oslo 4 ganger i året. Dressene sys i Hong Kong og leveres til deg etter 6-8 uker, i god tid til neste besøk, slik at du kan justere og gi tilbakemelding. De har også gode lokale skreddere så eventuelle justeringer blir gjort på kort tid. Nå bor jeg i Hong Kong, så nå er det bare en t-bane tur hvis jeg vil bestille noe, så noen lette jakker, halvforet tilpasset fuktig klima har det blitt.
En av mine jakker med halv-for under arbeid. Perfekt for varme sommerdager i Hong Kong. Foto: Seszio
Du kjenner sikkert noen som har vært i Asia og på vei hjem fikk de sydd en dress over natten til en pris som matcher Zara. Det er ikke skreddersøm, det er hastverk. Du får det du betaler for. En skreddersydd dress handklippes for deg direkte fra stoffrullen. 10 forskjellige mennesker bruker 48 timer å sy sammen din dress. Jeg har dresser, smoking og blazere som har 10 års fartstid og de ser like bra ut. Det fine med håndsydd er at hvis du går opp eller ned noen kilo, kan de justere for dette med enkle grep uten å forandre helheten.
Mine tips hvis du skal prøve skreddersøm:
Ha en klar formening om hva du liker.
Bruk Instagram, Pinterest som kilder til å beskrive det du vil ha.
Farger, snitt, detaljer. Vil du bli James Bond i en blå smoking eller Harvey Specter i en power suit?
Finn fram de buksene, jakkene du har som du er mest fornøyd med.
Ta dem med til første besøk og forklar hvorfor og hva du liker.
Min skredder jobber for Senszio. De har jobbet med norske kunder i flere tiår. Det betyr også at de vet hva nordmenn gjerne vil ha. Et eksempel er stoffer som er vannbestandig. Løsninger for enkelt å stramme buksebenet når du sykler til jobb, én inne lomme litt større så den passer notatboken din eller rett og slett et fôr i jakken av din første arkitekttegning, med matchende lommetørkle. La fantasien løpe. En ekte skredder tar alltid utfordringen.
En av gledene ved å få sydd klær er alle de morsomme detaljene du kan bestemme – som hodeskaller i fôret
Hvis du vil prøve kan du følge denne linken som min mann i Hong Kong satt opp for lesere av Enkeltspent med 25% rabatt pa første dress. Dresser starter på 7900 kroner og oppover – alt etter hvilket stoff du velger. Blazere starter på 5200 kroner og skjorter fra 1050.
Advarsel: det kan hende du ikke ser deg tilbake.
Hong Kong-hilsen fra Lars
Lars Bratsberg er Google Norges best kledde herremann. Lars jobber for tiden for Google i Hong Kong. Ikke bare er han velkledd, man er også et skikkelig digitalhue! Han er en hyppig brukt foredragsholder i Norge, og har skrevet boken «Logg av» sammen med Thomas Moen. Du kan følge ham på Twitter på @larsbratsberg
Lars har tidligere gjesteblogget på Enkeltspent om tilbehør
I forrige uke skrev jeg om Panamahatten – et stilig, lett og en smule aristokratisk hodeplagg med lang tradisjon og resultatet av århundrelangt håndverk. Denne gangen beveger jeg meg i den helt andre enden. Til baseballcapsen.
Åja, jeg skriver capsen. Jeg tror ikke det er et like hett tema som bøyd eller rett brem (mer om det senere), men caps vs cap om hodeplagget i entall er noe ekspertene strides om. Derfor spurte jeg min tidligere kollega, nå innholdsrådgiver i Netlife Research, og språknerd Susanne Egset om hva som er korrekt.
– Det grammatisk korrekte er ein cap, med sidan det er blitt vanleg dagligtale å seie “en caps” så er det trygt å gå for den varianten som du syns det smakar OK for deg. Akkurat som med muffins, skriver Susanne i en sms
Forfatteren selv i klassisk baseballcaps fra University of Texas
Enkeltspent handler om klassisk herrestil, og vi kan ikke komme utenom at den klassiske baseballcapen er et ikonisk herreplagg. Men, la oss slå det fast med én gang – baseballcaps og dress hører ikke sammen. Om du skulle være i tvil – ta en kikk på bildet under.
Baseballcap og dress – ingen strålende kombinasjon. Foto: Gage SkidmoreLuksus-caps i kasjmir ble populært på grunn av HBO-serien Succession. Her er Kendall Roy (Jeremy Strong) med caps og dress
Sånn – med det ute av veien kan vi se på historien bak baseballcapsen og hvordan den ble en slik ikonisk del av enhver manns garderobe.
Baseballcapsens historie
Baseballcapsen slik vi kjenner den i dag, ble introdusert i 1954 av selskapet New Era, og besto av seks tøystykker sydd sammen til en halvkule med en tøykledd metallknapp (denne kalles av en eller annen grunn for en squatchee) på toppen. Hver av de seks seksjonene av capsen har et lite hull med brodering rundt som gir lufting på toppen. Foran har den en fortsterket, avrundet brem som gir beskyttelse mot både sollys og skarpe stadionlyskastere. New Era ga modellen navnet 59Fifty. Den ble i 1958 en del av den offisielle uniformen for baseballspillere og satte standarden for baseballcaps. Inntil da hadde lagene selv valgt hodeplagg. New Era produserer nå mer enn 50 millioner baseballcapser årlig.
Forskjellige baseballcaps-designs fra 1800-tallet
New York Knickerbockers skal ha vært det første baseballlaget som brukte caps. Knickerbockers var da også et av de aller første lagene, så det er ikke rart de var tidlig ute. I april 1849 begynte de å bruke en slags caps i strå, men gikk over til mer komfortable og holdbare capser i merinoull fem år senere. I starten hadde de fleste baseballcapsene flat topp, det fantes runde capser uten brem og noen med brem rundt hele.
Moderne Detroit Tigers baseballcaps – denne har tilogmed LED-lys! foto: Amazon.com
Det første laget som kom opp med et capsdesign som minner om det vi har i dag var Brooklyn Excelsiors som introduserte capsen som skulle bli defacto standard i 1860årene. Detroit Tigers ble i 1901 det første laget til å sette logoen sin på fronten av capsen, noe som etterhvert ble en standard – ikke bare i baseball – men for merkevarer, myndigheter og andre sportslag som brukte caps.
Grønn undeside på bremmen
Har du lagt merke til at mange baseballcapser er grønne under bremmen? Dette skyldes at i 1895 introduserte den profesjonelle baseballspilleren Jesse Burkett en type baseballcaps med halveis gjennomsiktig grønn brem – av samme type som du kanskje har sett på bankfunksjonærer i gamle filmer. Tanken var at dette både skulle gi bedre utsyn, samtidig som det beskyttet øynene.
Det ble ingen suksess, men i mange tiår etter var standarden på baseballcapser at undersiden av bremmen var grønn. På 1970-tallet byttet de fleste lagene til grå, mens svart er vanligst i dag. Dette for å minske probemet med sterk sol i øynene. Fremdeles lages imidlertid mange baseballcapser med grønt på undersiden av bremmen.
Bruke caps
Baseballcapsen tok skrittet fra banen til tribunen på 1960-tallet, da folks daglige dress-code ble noe mer avslappet. Men, det var først på 1970-tallet at det ble innafor å bruke baseballcaps til daglig – utenfor baseballarenaen.
Menn sluttet etterhvert å bruke hatt tid vanlig, men baseballcapen ble hvermannsens hodeplagg. I en artikkel fra 2015 kaller New York Times baseballcapsen for “the common man’s crown”.
I sin bok Ball Cap Nation, skriver James Lilliefors at noe av årsaken til dette skiftet i 1970-årene var at de første småguttene som hadde spilt baseball med baseballcaps som små, var nå blitt voksne og fortsatte å bruke caps. Dessuten hadde Tom Selleck brukt baseballcaps i TV-serien Magnum P.I. og han så tøff ut i den.
Tom Selleck som Magnum P.I. med Detroit Tigers caps. Sammen med glorete Hawaii-skjorter var Detroit Tigers-capsen en fast del av antrekket til Magnum. Og valget av caps var ikke tilfeldig – Tom Selleck er fra Detroit og en stor Tigers-fan.
Som sagt innledningsvis – man bruker ikke baseballcaps til dress. Baseballcapsen er et avslappet hodeplagg, og passer like godt til jeans og t-skjorte, shorts og piquet eller parkas. Særlig for oss som ikke lenger har særlig med hår på hodet er det supert med en caps når solen skinner. Jeg har også blitt glad i år bruke caps når det regner – det blir mindre kaldt på toppen da. 🙂 I det hele tatt – capsen kan brukes til det aller meste.
Velge caps
Jeg har flere baseballcapser – de aller fleste fra University of Texas med det karakteristiske longhorn-hodet på fronten – en oransje i ull med hvit longhorn, en hvit i bomull med oransje longhorn og en sort i ull med oransje longhorn. I tillegg har jeg en løpecaps – i oransje med hvit longhorn – fra Nike i polyester som jeg bruker på løpetur. Jeg har aldri studert ved UT, men familien jeg bodde hos da jeg var på utveksling i Texas var Longhorns, så jeg føler en nærhet til merket.
Skal du kjøpe deg en caps er det gøy om du har en aller annen tilknytning til laget – om det er et profesjonelt lag eller et universitetslag. Det blir mer personlig enn en standard New York Yankees-caps. Du kan også designe din egen caps om du ikke finner noen du liker.
Klassisk New York Yankees baseballcaps
Det finnes i dag også mange store brands – som Polo, Gant og så videre – som lager fine baseballcapser med sin logo på. Eller – gå for en ensfarget uten logo. Du går aldri feil med en mørk marineblå ensfarget caps. Men, gå for – om du kan – en fitted caps. Altså, en som er tilpasset størrelsen på hodet ditt – ikke en “one-size-fits-all” med åpning bak. En fitted cap er alltid stiligere.
Mørk blå caps i bomull fra Varsity Headwear (foto: Care of Carl)
Det store spørsmålet – bøyd eller rett brem?
Jeg vil tro det er like mange oppfatninger om bremmen skal være bøyd eller rett som det er meninger om sorte eller brune sko.
Her er Don C, designer hos Just Don, i samtale med GQs Will Welch om nettopp bøyd eller rett brem:
Selv er jeg en svoren tilhenger av den bøyde bremmen – gjerne så bøyd som mulig. Tidligere kollega i Gambit, nå best kjent som bassist i Oslo-bandet Label, og capsentusiast Dag E Clausen svarer slik når jeg spør om rett eller bøyd brem:
– Ja takk begge deler. Er jo bare litt ulike stiler med hver sine uttrykk. Rett er vel litt mindre brukt og litt sånn trendy på en korny måte, spør du meg. Mulig det er aldersgrense på rett? Du bør være en rimelig selvsikker og trendy type om du skal komme unna med rett brem uten å se påtatt og strebersk ut, sier Dag med et smil.
Bassist i Oslo-bandel Label, caps- og tyggisentusiast Dag E Clausen – med bøyd brem
Sommeren 2017 var jeg på ferie både på Sørlandet og på cruise i Middelhavet. Både her hjemme, på Facebook og i Spania, Frankrike og Italioa så jeg den – stråhatten! Den var over alt! Og mer enn noen gang satt den på hodene til menn, gjerne menn på min alder. Har stråhatten fått en renessanse? Jeg vet ikke, men jeg innrømmer at jeg har kjøpt en selv.
Jeg har stort hode (størrelse 60), så det er et problem å få luer og hatter til å passe knollen min. I fjor sommer fikk jeg det for meg at jeg ville ha en stråhatt jeg også, men det det som sagt ikke lett. Til slutt fant jeg en “Panamahatt” (i gåseøyne fordi den nok helt sikkert kom fra Kina) hos Banana Republic i Houston.
Med Panamahatt på stranden i Villefranche Sur Mer i Syd-Frankrike
Den kanskje best kjente, og helt sikkert stiligste, stråhatten for menn er Panamahatten. Og la oss ta det med navnet med én gang. En ekte panamahatt kommer ikke fra Panama, men fra Ecuador der de kalles sombreros de paja toquilla – eller ganske enkelt “hatter av toquilla-strå”.
Folk i Ecuador har laget stråhatter for hånd siden inkaenes tid, men det var først på 1700-tallet hatter som minner om dagens Panamahatter begynte å bli produsert. Så, hvordan blir en hatt fra Ecuador, kjent under navnet “Panamahatt”?
Allerede før Panamakanalen sto ferdig i 1914, var Panama det korteste landstykket mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Skulle du reise fra Østkysten av USA til Vestkysten (for eksempel for å delta på gullrushet i California 1848-1854) var raskeste og enkleste måte å ta båten til den karibiske kysten av Panama, for deretter å dra over land til den panamanske stillehavskysten. Og hva er vel bedre mot den brennende solen enn en svalende stråhatt? De ecuadorianske hattene ble solgt til folk som reiste over Panama, og etterhvert til mennene som jobbet med å grave Panamakanalen. Allerede i 1834 skal de lyse stråhattene ha fått navnet “Panama hat”, og ble populær både i USA og Europa (Frankrikes keiser Napoleon III fikk overlevert en Panamahatt under verdensutstillingen i Paris i 1855). På slutten av 1800tallet var hattene populære blant britiske menn som sommerhatt. Det storte båndet, som nå har blitt standard på de aller fleste Panamahatter startet opprinnelig som et sørgebånd engelske menn satte på hattene sine etter dronning Victorias død i 1901.
Mayser Menton Panama med det karakteristiske sorte hattebåndet. (foto: hatshop.se)
Det amerikanske forsvaret bestilte 50 000 Panamahatter som en del av utrustningen til soldatene under den Spansk-Amerikanske krigen i 1898. Virkelig fart på eksporten ble det etter at den populære amerikanske presidenten Teddy Roosevelt ble avbildet med Panamahatt da han besøkte Panama i 1906 for å se byggingen av kanalen.
President Teddy Roosevelt ved spakene på en gravemaskin under byggingen av Panamakanalen i 1906 – iført en stråhatt fra Ecuador
Utover 1940/50-tallet fortsatte Panamahattens popularitet, og dukket opp i en rekke Hollywood-klassikere som blant annet Gone with the Wind, Casablanca, Key Largo, To Kill a Mockingbird og senere i filmer som Hannibal, The Tailor of Panama (selvsagt) ogThe Legend of Bagger Vance. I 1944 ble Panamahatter Ecudars fremste eksportvare.
Anthony Hopkins som Dr Hannibal Lecter i filmen “Hannibal” fra 2001. Foto: Universal Pictures
Et beskyttet håndverk
En ekte Panamahatt er laget for hånd – i Ecuador. Hattene lages av strå fra toquilla-palmen som vokser langs kysten av Ecuador. I 1835, bare to år etter at Ecuador ble uavhengig fra Columbia, ble eksport av rå toquilla-strå forbudt. Flere entreprenører skal ha smuglet planter ut av Ecuador, og forsøkt å få dem til å vokse i Japan og Taiwan. Uten å lykkes.
Bøndene som gror toquillapalmene (som ser mer ut som store strå enn palmer) og høster stilkene. Det grønne ytterskallet fjernes, og den lyse kjernen blir delt opp i sine indivuduelle strå. Disse blir så kokt for å fjerne klorfyllet, og deretter bleket med svovel.
Vevingen kan ta alt fra noen timer til flere måneder – avhengig av kvaliteten på hatten og tykkelsen på stråene. De to viktigste byene for Panamahattproduksjon i Ecuador er Cuenca og Montecristi. Den største produksjonen skjer i Cuenca, men de aller beste hattene lages i Montecristi – Montecristi Superfine. Disse koster fra USD 1000 og oppover. Det sies at de fineste, letteste panamahattene fra Montecristi skal du kunne brette sammen og dra gjennom en gifetring!
Panamahatt rullet sammen og lagt i treboks. (By jean-christophe windland (Own work) GFDL or CC BY 3.0 via Wikimedia Commons)
Slik ruller du Panamahatten Som sagt innledningsvis tror jeg ikke den jeg kjøpte i Houston er noen ekte Panamahatt fra Ecuador, men den lar seg fint rulle sammen på samme måte som under.
Tre hovedtyper Panamahatter
Panamahatten karakteriseres av materiale og produksjonsmåte, og ikke av formen som andre hatter som bowlerhatten eller cowboyhatten. Det finnes Panamahatter i mange former og utførelser, men de tre vanligste modellene er Optimo, Fedora og Monte Carlo.
Optimo
Optimo-modellen anses av mange kjennere som den klassiske Panamahatten. Den har en slags kam over kronen. Formen kom trolig opprinnelig fra at hatter ble rullet sammen og fikk den karakteristiske kammen eller bretten over midten. Senere ble det en form som ble veldig populær i det britiske imperiet – Malaysia, Hong Kong, Karibien, og denne modellen er fremdeles den mest populære i Storbritannia.
En optimo Panamahatt med den karakteristiske kammen på kronen
Fedora
Den kanskje vanligste, og i mine øyne fineste, modellen er fedoraen som har samme form som tøyhatten med samme navn. Tenk Indiana Jones. Den har ofte en slags tåreformet “dal” på kronen, og den bakre delen av bremmen er brettet lett oppover.
Klassisk fedora Foto: hatshop.se
Monte Carlo
Monte Carlo-modellen er som oftest rund og har en slags nedsunken krone. Den kalles også planter eller gambler, og er den typiske plantasjeeierhatten.
Maki Round Crown Panama er et godt eksempel på Monte Carlo-modellen (foto: hatsop.se)
Hvordan bruke Panamahatten
En skikkelig Panamahatt er både beskyttende mot solen, avkjølende og stilig. En lys Panamahatt er prikken over i’en om du kjører lys lindress (som Geoffrey Rush i The Tailor of Panama) eller bare til shorts og piquetskjorte på sommeren. Jeg liker godt å bruke min Panamahatt når jeg sitter i solen og leser en bok, eller går på stranden. Jeg er ikke helt klar for å gå med Panamahatt til dress på jobb, men kanskje om jeg kjøper meg en Montecristi superfino og en lys lindress 🙂
Geoffrey Rush som the Tailor of Panama – selvsagt iført Panamahatt (foto: Columbia Pictures)
When it rains it pours! Etter å ha blogget i over ett år fikk jeg mitt aller første sponsede innlegg! Vi snakker ikke Fotballfrue-pris, men tre gratis skjorter fra Zeno var en fin start.
Noen dager etter fikk jeg også en stor pakke fra en annet nytt norsk skjortemerke. Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt om Kloster før nå, men så åpnet ikke nettbutikken deres før i mars i år.
Skjortemaker og mannen bak Kloster, Bjørn Landsvik, forteller meg at de har jobbet med konseptet og produktdesign siden 2015.
Skjortene fra Kloster er alle oppkalt etter forskjellige kloster i Norge, og skjorten jeg fikk heter Hovedøya, og er i egyptisk bomull. Men, jeg har lært at Kloster gjør ikke ting halveis. Ikke bare er dette egyptisk bomull, men skjorten er Giza 45-kvalitet. Bomullen høstes i et lite område øst for Nildeltaet, og utgjør kun 0,4 prosent av den egyptiske bomullshøsten. Giva 45-bomullen blir vevd til et tynt og lett skjortestoff hos Albini i Italia. Albini er forøvrig også leverandør av bomullstoff til legendariske Turnbull & Asser.
Dette har gitt en veldig lett og fin skjorte. Jeg var litt redd for at den skulle være så tynn at den var gjennomsiktig, men det var den ikke. Den var imidlertid veldig lett og nesten litt avkjølende. Passformen var god. Mange skjortefabrikanter lager sine skjorter i størrelsene M/L/XL etc, mens andre har et større utvalg i størrelser. Der har 39/40 har samme skjortekropp (M), men ulik vidde i halsen. Kloster går et skritt lengre og hver snippstørrelse er individuell. Dette er noe jeg liker godt, ettersom jeg har en 41 hals, men ikke en 42-kropp. Som ofte med konfeksjonsskjorter var ermene litt lange på skjorten fra Kloster, men ikke så ille som det ville vært om det var en 41/42 (L) størrelse. 41-skjorten har én centimeter kortere ermer enn 42-skjorten. Det merkes.
Noe av det verste jeg ser på skjorter, er når den ytterste delen av snippen krummer seg innover. For meg er det det ypperste beviset på en dårlig skjorte. Selv blir jeg så irritert om det skjer med meg, at jeg har kastet en del skjorter (særlig hvite av en eller annen grunn). Jeg var veldig spent på "krummingen" her, og da jeg tok dne ut av vaskemaskinen for å henge den opp til tørk så jeg en svak antydning til krumming. Ikke bra. Men, etter en runde med strykejernet var krummingen borte og den har ikke kommet tilbake. Veldig bra!
Nettbutikken – Klosterstore.no – har godt utvalg og er enkel å navigere. Utvalget er ikke det største, men her er det både hvite, lyseblå og fargede skjorter til business-bruk. Skjortene kommer i både regulær og slim-fit. Slim-fit er ca 10 cm smalere over brystet og 12-13 cm smalere over magen. Sexy-lubne menn som meg bør gå for regulær. Flere av størrelsene finnes også med ekstra lange ermer (+4 cm) om det er behov for det. Produktbeskrivelsene er gode og bidrar til å kunne ta et godt valg. Og skulle du velge feil, tilbyr Kloster både gratis frakt og gratis retur!
I tillegg til skjorter og gensere, selger Kloster også tilbehør som sokker, pocketsquares, slips og sløyfer. Jeg er litt skuffet over at sløyfene er ferdigknytt – de burde selvsagt vært slike som du knyter selv.
Jeg er spent på hva mer som kommer fra Kloster fremover. Skjortene her ligger primessig godt over for eksempel skjortene fra Lorang by Zeno, men godt under tilsvarende fra for eksempel Eton. Det er spennende at noen satser på high-end som Kloster, og jeg gleder meg til fremtiden for norske skjortemerker.
Vil du også teste Kloster? Lesere av Enkeltspent får 20% rabatt på sine kjøp på klosterstore.no. Bluk rabattkoden 20enkeltspent i handlekurven.
Våren er over oss, og snart kommer både 17. mai og hagefester og flanering på Aker Brygge og Tjuvholmen. Og da – like sikkert som avisene lager saker om prisen på halvlitere i Oslo – da kommer de røde buksene frem fra klesskapene. Få plagg (kanskje med unntak av hatten) skaper mer debatt enn de røde buksene. Er det innafor for menn å bruke røde bukser? Må du ha seilbåt for å bruke røde bukser, og er det egentlig et godt 17.mai-antrekk?
I en undersøkelse gjennomført av YouGov i 2013, var det tydelig at engelskmenn var negative til røde bukser. Hele 46 prosent av de spurte svarte at de ikke likte at menn gikk i røde bukser, bare 12 prosent var for røde bukser mens resten ikke hadde noen oppfatning om rødt som buksefarge.
Røde Comfort Chinos fra GantDropp røde bukser i seilklubben
La oss begynne med seilbåten. Det blir påstått at du ikke kan gå med røde bukser om du ikke har seilt over Atlanterhavet – i seilbåt! Jeg har ikke klart å finne ut hvor dette kommer fra, men det er tydeligvis en ganske kjent påstand i seilermiljøene i både Norge, Danmark, Storbritannia og USA – og sikkert flere steder også. Mange miljøer har sine egne kleskoder – som håndheves strengt. En kollega av meg som sykler forteller at i sykkelmiljøet er det beinhard justis på hva som er innafor og ikke. Jeg mener du ikke trenger å tenke på denne “regelen” om du ikke henger mye i den lokale seilklubben. Da vil du kanskje bli sett på som en juksepave om du stiller i røde bukser uten å ha seilt over dammen. Det er litt som regimentslips i England. Ellers mener jeg det er fritt frem.
Men, i min research på de røde buksene, er det tydelig at de har en maritim forhistorie. De røde buksene sies å stamme fra bretonske fiskere.
Gammel bretonsk fiskebåt – med røde seil. Foto: PixabayI franske Bretagne var det vanlig med røde seil på fiskebåtene. Fargen kommer visstnok av det stoffet seilene ble innsat med for å unngå at de råtnet. Fiskerne – eller ganske sikkert konene deres – sydde klær av revnede seil, deriblant også bukser til mennene, som ble en vanlig del av fiskernes “uniform”. De røde buksene ble så adoptert av fritidsseilere, og ble en del – sammen med blå blazere – av uniformen til The New York Yatch Club.
Nantucket Red
Verdens best kjente røde bukser er kanskje de klassiske seilduksbuksene fra Murrey’s Toggel Shop i Nantucket i New England. Nantucket er en populær ferieøy i Massachusets, som sammen med naboøya Martha’s Vineyard og Cape Cod på fastlandet er der eliten fra hele den amerikanske nord-østkysten flokker seg i sommermånedene.
Klassiske Nantucket RedsOm buksene var inspirert av New York Yatch Club, eller de lokale kamskjellfiskerne (som i likhet med sine bretonske kolleger opprinnelig brukte røde seil) der er ikke historien helt klar. Det som er klart er at eieren av Murrey’s Toggel Shop på 1940-tallet begynte å selge mursteinsrøde bomullsbukser som etterhvert fikk navnet Nantucket Reds (varmerkebeskyttet fra 1980) som raskt ble ekstrermt populære blant innbyggere og feriegjester på Nantucket og naboøya.
Buksene brukes både til blazer, og mer uformelt med oppbrettede buskeben på stranden eller på båt. Med bruk og vask falmer den mursteinsrøde fargen naturlig til en nesten gammelrosa farge som er veldig populær. Jo mer falmet buksene er, jo bedre. Mange feriegjester skal ha dyppet de nye buksene i saltvan og lagt dem til soltørking for å få en skikkelig utvasket look på buksene. Slik ble det tydlig at du ikke var noen tilfeldig feriegjest, men en ekte “native”.
Murrey’s Toggel Shop finnes fremdeles, i de samme lokalene, og drives av fjerde generasjon Murrey. Skal du ha et par røde bukser er det her du skal kjøpe dem. I tillegg til buksene, selger butikken også skjorter, blazere, gensere, caps, shorts og tilbehør i samme fargen – både til menn og damer.
På samme måte som med artistokratiet i gamle dager, blir elitens klesvaner populært blant de som ønsker å aspirere til de høyere samfunnslag. De røde buksene har blitt en naturlig del av en “preppy” stil, og Nantcket Reds er nevnt i Lisa Birnbachs klassiker The Official Preppy Handbook fra 1980.
En kort historie om Nantucket Reds
Røde bukser på 17. mai?
Nå er jeg en sterk tilhenger av blådressen på 17. mai, og kombinasjonen blå blazer, hvit skjorte og røde bukser blir fort litt for mye levende flagg i mine øyne.
Men, i en verden der vi menn gjerne har “fifty shades of blue” og buksene enten er blå, grå eller khaki er det gøy med noe mer fargerikt. Sammen med en hvit eller lyseblå button-down skjorte eller en lys piquetskjorte er jo de røde buksene et fint sommerantrekk.
Fargeekspert Dagny Thurmann-Moe (foto: Dagny Fargestudio)Jeg spurte fargekspert Dagny Thurmann-Moe om hennes forhold til røde bukser, og hun påpekte at rødt er den fargen som gir de sterkeste assosiasjonene – både til fare og romantikk og sensualitet.
“Både menn og kvinner som kler seg i rødt blir ansett som mer attraktive av det motsatte kjønn”, skriver Dagny til meg. Hun påpeker også at rødt er en “farge som signaliserer styrke og kraft, for de modige”. I den nevnte undersøkelsen fra YouGov om røde bukser er også “modig” det de spurte tenker på når de blir spurt om menn i røde bukser. Nest etter “gay” og “idiot” 🙂
For idéer til å kombinere de røde buksene dine, ta en kikk på denne samlingen fra Lookastic. Britisk Esquirehadde også en artikkel i 2014 om hvordan du kunne bruke røde bukser – uten å bli ledd ut.
fra 1980.