Dårlige, billige sokker er noe av det verste jeg vet. Jeg innrømmer gjerne at jeg betaler litt mer for gode sokker, som for eksempel Falke Lhasa, en serie ribbestrikkede høye sokker i kasjmirblanding, eller behagelige bamussokker fra EnkeltspentShoppen. En fempakning sorte polyestersokker fra Rema har jeg ikke i huset.

Men, hvor mye er du villig til å betale for et par sokker? 200 kroner? 400? (som de nevnte Falke-sokkene koster). Mer enn 1000 kroner? Da forventer man nesten at de følger med en personlig butler.

Men hva med over 10.000 kroner?

Det høres absurd ut, men det var nettopp dette den tyske strømpegiganten Falke utfordret da de lanserte sine legendariske sokker i 100 prosent vicuña – et produkt som i praksis ble et samlerobjekt mer enn et plagg. Kun et svært begrenset antall par ble produsert, og utsalgsprisen var rundt 1.200 amerikanske dollar.

De bel solt blant annet i Dubai Mall og hos Harrods i London. Skal du ha dem nå – om du har 10.000 kroner liggende og slenge for nye sokker – må du ringe et spesielt nummer til Falke i Tyskland, og bestille sokkene. De er nemlig ikke på lager lenger, men lages på bestilling, og kommer i en ekslusiv treeske.

Hva er egentlig vicuña?

Vicuña (vikunja på norsk) er et kameldyr som lever høyt oppe i Andesfjellene i Peru, Bolivia, Chile og Argentina. Den kan minne om en liten lama, men er langt mer eksklusiv.

Fiberen regnes av mange som verdens mest luksuriøse naturfiber.

Den er ekstremt fin og myk, svært varm i forhold til vekten, naturlig glansfull og veldig sjelden.

I motsetning til kasjmir, som produseres i betydelige volum, klippes ville vicuñaer bare med flere års mellomrom, og hvert dyr gir svært små mengder fiber. Det er nettopp knappheten som gjør materialet så kostbart.

Hvorfor lage sokker av verdens dyreste fiber?

Falke har siden 1895 vært blant verdens mest respekterte produsenter av strømper. For mange herreentusiaster er modeller som Airport, Tiago og nevne Lhasa selve referansen for kvalitetssokker.

Vicuña-sokkene var aldri ment som et volumprodukt. De var en demonstrasjon av hva som er mulig når man kombinerer verdens mest eksklusive fiber med et selskap som har brukt over hundre år på å perfeksjonere passform og strikketeknikk.

Gir de egentlig bedre komfort?

Sannsynligvis – men neppe ti ganger bedre enn gode merinosokker.

De som har kjent vicuña beskriver følelsen som nesten uvirkelig lett. Fiberen er mykere enn kashmir, mindre “hårete” og har en nesten silkeaktig overflate.

Likevel gjelder loven om avtagende utbytte.

Forskjellen mellom en sokk til 99 kroner og en Falke Lhasa er enorm. Forskjellen mellom en Falke Airport og en vicuña-sokk til over ti tusen kroner er langt mindre.

Her betaler du først og fremst for eksklusivitet, men kan du bruke dem?  Neppe.

Sokker er laget for å brukes. De skal ned i sko, gå mange kilometer, vaskes og få hull før eller siden. Vicuña har mange gode egenskaper, men slitesterke er de ikke.

Å bruke verdens dyreste fiber på den delen av garderoben som utsettes for mest slitasje er nesten litt absurd.

Men det er også derfor historien fascinerer.

Falke viste at selv et så hverdagslig plagg som en sokk kan være et uttrykk for kompromissløs kvalitet og håndverk.

Kjøpe eller la være?

De fleste av oss kommer aldri til å eie et par Falke Vicuña. Og det er helt greit.

Det interessante er ikke prislappen i seg selv, men tankegangen bak produktet. Når et selskap bruker all sin kompetanse på å lage den beste sokken de kan – uten hensyn til pris – oppstår det produkter som blir en del av herremotehistorien.

For oss andre holder det lenge med et par gode Falke Airport eller Lhasa. De koster en brøkdel, varer i årevis med riktig behandling og minner oss om at de beste investeringene i garderoben ofte er de ingen legger merke til.