Jeg har lenge ment at København-Kastrup er nordens beste flyplass når det gjelder shopping og restauranter, og siden jeg var her sist i våres har den blitt enda bedre.
I området der man går inn til B-gatene (Oslo-flyene går ofte herfra) har flyplassen fått et nytt flott shoppingområde med flere nye butikker. Etter en lengre ombygging åpnet området i juni 2018. Her finner du blant annet Danmarks første Massimo Dutti-butikk, med både herre- og dameavdeling.
Danmarks første – og eneste Massimo Dutti-butikk finner du på Katrup
Den gamle Tiger of Sweden-butikken har også flyttet inn her og fått et flott lokale, vegg i vegg med danske Sand. Også Mulberry-butikken, som tidligere lå i handlegaten bortover mot C-gatene (her har jeg handlet en og annen veske til min vakre kone) har flyttet hit og fått mere plass å boltre seg på.
Større og finere Mulberry-butikk
Totalt er utvidelsen på mer enn 4000 kvadratmeter, der mye har gått til butikker, restauranter og barer. I tillegg til store internasjonale merkevarer som Lacoste, HUGO og Massimo Dutti, har det også blitt plass til danske brands som Oh! by Kopenhagen Fur, Pilgrim, Lakrids by Johan Bülow og den københavnske tebutikken A.C. Perchs Thehandel.
Alt i alt er dette en veldig hyggelig utvidelse av en allere flott flyplass! Ikke rart 7 av 10 passasjerer på Kastrup handler eller spiser når de er her og venter på fly.
Du har sikkert sett dem, menn i 20-30årene i åltrange og gjerne litt korte bukser. Først var det bare partysvenskene, men så kom nordmennene etter. Ikke bare skinnyjeans, men også dressbuksene ble stadig trangere, og krøp naturlig nok opp fra skoene. Mens de var helt essensielle på 90tallet, er bukselegg helt borte, og også de mer tradisjonelle dressene kommer nå med flatfronts og smale siluetter.
Jeg har en flott grønn italiensk Nino Danieli-dress i en kjølig ullkvalitet hengene i skapet. Sånn rent bortsett fra at det er 10 kilo siden jeg kunne bruke den har den holdt seg godt. Jeg kjøpte den mens jeg jobbet på tradisjonsrike Herman Mehren på midten av 1990-tallet. En hel evighet siden. Dressjakken ser ut som en hvilken som helst av mine andre dresser, men buksene skiller seg ut. De har legg! Og oppbrett. Dette er jo håpløst udatert, og bruker jeg denne vil jeg ligne på de mennene jeg ser på 17. mai, på julebord og i bryllup – i en dress som tiden for lengst har gått fra («men det er jo ikke så farlig, for jeg bruker jo bare dress én gang i året….»)
På 1980- og 1990-tallet var dressene større, skuldrene var bredere og buksebena videre. Dan Børge gikk med altfor stor dress og Tande P hadde den dobbeltspente dressjakken åpen så stoffet flagret i vinden. Det var en tid der det ble brukt mye stoff i herrekonfeksjon.
Nedvin Suit fra Tiger of Sweden. Foto: Tiger
Fra rundt 2000 begynte buksevidden å bli stadig smalere, leggene forsvant til fordel for flatfronts også på mer konservative dresser – helt til dresser fra blant annet Tiger of Sweden både ble smale og korte i bena. Engelskmennene har alltid lint sine dresser litt tighte, men også tradisjonell italiensk herrekonfeksjon ar med årene litt smalere og trangere.
Men, nå kan æraen for de smale buksene være over. Både GQ, Esquire, The Rake, The Economist og andre har i år spådd de trange buksenes undergang.
Flere designere har kommet med tydelig mer baggy bukser i år. Blant annet britiske E.Tautz, Acne Studios og Armani har alle gitt bena mere plass i år.
Teoriene om dette skiftet er mange. Det kan være inspirasjon fra blant annet HBO-serien Boardwalk Empire, der gangstere og gentlemen i forbudstidens USA hadde de kanskje mest ekstremt baggy dressbuksene verden har sett.
Stephen Graham som Al Capone i midten, i brun 3-piece dress uten jakke, i en scene fra sesong 3 av Boardwalk Empire. Legg merke til vidden på buksebenaGordon Gekko – mannen som personifiserte 1980tallet. Hvor mange bukselegg kan du telle?
En annen teori mener å se en sammenheng mellom verdensøkonomien og buksevidden. På 1920-tallet pekte alle piler oppover, det samme gjorde det på 1980-tallet – to tiår som er kjent for både vide bukseben og store dresser (og brede slips). Fra tidlig 2000-tallet, da buksene ble strammere, var verden preget av økonomisk usikkerhet. Nå går den amerikanske økonomien bra, det er vekst i EU og i Storbritannia. Kanskje er det derfor de vide buksene kommer tilbake. Vil Brexit kunne innvike negativt på buksevidden?
Mens vi menn vel kan være enige om at damene gjerne må fortsette med trange bukser, ønsker jeg de videre buksene velkommen! Kanskje kan jeg bruke den grønne dressen igjen – om jeg jogger hver dag i hele sommer.
Jeg har lenge ment at København-Kastrup er nordens beste flyplass når det gjelder shopping og restauranter, og siden jeg var her sist i våres har den blitt enda bedre.
