Dobbeltspent

Dobbeltspent


Selv om bloggen heter Enkeltspent, har jeg også hatt mine dobbeltspente dresser. Da jeg jobbet på erverdige Herman Mehren i Oslo på 1990-tallet, gikk jeg for det meste i dobbeltspente dresser. Så forsvant de dobbeltspente ut av motebildet i et tiår eller to, men nå er de dobbeltspente dressene på full fart tilbake. For to år siden fikk jeg sydd meg en dobbeltspent blå blazer i lin fra Seszio. Det er litt uvant med dobbeltspent etter alle disse årene, men jeg begynner å bli vant til den nå.

Dobbeltspent skreddersydd linblazer fra Senszio

Den dobbeltspente jakken har sin bakgrunn fra den militære uniformsjakken, og jeg synes den virker noe mer formell enn den enkeltspente. Den krever noe mer av bæreren enn den enkeltspente, noe som kanskje gjør at mange unngår den dobbeltspente.

Jakken består av to frontstykker som kneppes over hverandre slik at det venstre frontstykket kneppes over det høyre. Mens jeg har vært inne på hvorfor herreskjorter og jakker kneppes slik de gjør tidligere, har denne måten å kneppe jakken på en helt naturlig forklaring. Her kommer den dobbeltspente jakkens fortid som militær uniformsjakke tydelig frem. Har du sabelen hengende på venstre side, blir det mye lettere å gripe den med høyre hånd (uten å hekte sabelen i jakken) om jakken er kneppet venstre-over-høyre enn omvendt.

Den dobbeltspente jakken avviker også fra den enkeltspente ved at jakken er skåret rett nederst, mens den er skåret litt “rundt” på den enkeltspente.

En gruppe norske offiserer som var ombord på Undervannbåtjageren Kong Haakon VII
(Foto: Marinemuseet)

Jakkeslagene er gjerne bredere enn på en enkeltspent jakke, såpass at de ofte går litt over, eller i det minste helt inntil, brystlommen. Jakkens slag er spisse, såkalte “peaked lapels”. Det finnes også enkeltspente jakker med spisse slag, men det er svært sjelden du ser dobbeltspente jakker med samme slag som på enkeltspente jaker.

Harvey Specter i TV-serien “Suits”, spilt av Gabriel Macht i en av sine mange enkeltspente dresser med spisse slag, fra Tom Ford.

Knepping
Det er mye knapper på en dobbeltspent jakke. Det vanlige er å ha enten seks eller fire knapper i to parallelle rekker, som kneppes med enten en eller to. På innsiden har du også en “ankerknapp” som må kneppes for at jakken skal henge rett. En jakke med seks knapper som kan kneppes med to er en “six-by-two”, en med fire som kneppes med én er en “four-by-one” og så videre. Mens dressene gjerne var “six-by-one” eller “four-by-one” på 1990-tallet, er de fleste “six-by-two” i dag. Som med den enkeltspente jakken, er det vanlig å ikke kneppe den nederste knappen. Om du ikke er prins da. Både prins Charles og prins Michael of Kent er kjent for å kneppe begge knappene. Men, den dobbeltspente må kneppes! Mens det er helt innafor å gå med den enkeltspente dressjakken åpen, ser det ikke bra ut å gå med den dobbeltspente jakken oppknept. Det blir for mye stoff som flagrer. Styr også unna jeans til dobbeltspent blazer.

Arnold Schwarzenegger i hvit smokingjakke med four-by-one-knepping. Fra filmen “True Lies” fra 1994

Det finnes også jakker med bare to knapper, eller med åtte eller flere. De er gjerne inspirert av uniformsjakker. Peacoaten minner også om den dobbeltspente dressjakken, og har gjerne enda flere knapper.

Influenser, Sotheby’s-direktør og nå også klesdesigner Alexander Kraft i en blå dobbelspent ullblazer fra sitt eget merke Alexander Kraft Monte Carlo. Jakken er en 6-by-2-knepping.

Dobbeltspent frem og tilbake
Mens den enkeltspente jakken har vært et fast innslag i menns garderobe siden 1800-tallet, dukket den dobbeltspente dressen første opp på 1920-tallet. Siden den gang har den dobbeltspente dressen vært opp og ned i popularitet. På 1920/30/40-tallet var den dobbeltspente dressen veldig populær blant menn som ønsket å være moteriktige. Buksene på denne tiden var karakteristisk vide, med legg og oppbrett. For å se menn i dobbeltspente dresser, med vide bukser med legg og oppbrett trenger du ikke gå lengre enn til HBO-serien Penny Dreaful – City of Angels eller BBC-serien “Krig og kjærlighet i Singapore” som finnes på NRK.

Den norske flypioneren Hjalmar Riiser-Larsen i dobbeltspent dress, sammen med polarhelt Roald Amundsen i 1925. Amundsen i en eldre, enkeltspent stripet dress med høy knepping (Foto: Oslo Bymuseum)

Den dobbeltspente jakken hadde sin første store gullalder på 1930/40-tallet, og så igjen på 1980/90-tallet. Lenge var den dobbelspente jakken helt håpløst utdatert i store deler av verden, kanskje med unntak av England. Engelskmennene har alltid vært tilhengere av den dobbelspente dressen, men den har gjerne vært tightere i engelsk sartoriell tradisjon. En mann som sjelden ses uten å være godt pakket inn i en dobbeltpent jakke er Prins Charles.

Prince Charles i dobbeltspent, blå dress, sammen med Camilla, The Duchess of Cornwall
(foto: princeofwales.gov.uk)

Hit or miss
Den dobbeltspente jakken krever mer av bæreren enn den enkeltspente. Mens den enkeltspente jakken gjerne kan bæres ukneppet, er det veldig få som ser godt ut i en ukneppet dobbeltspent jakke. Det ekstra stoffet flagrer rundt og ser ganske enkelt ikke bra ut.  God passform er alltid viktig, men med den dobbeltspente dressen er det ekstremt “hit or miss”.  En dobbeltspent jakke som er for stor blir seende ut som en sekk. Tankene går til Dan Børge Akerøs enorme dobbeltspente ballonger fra tidlig nittitall. Det er ikke vakkert. Det må heller ikke være for trangt, da blir det fort pølseskinn over magen med knapper som ser ut som de skal sprette ut og treffe noen i øyet. Heldigvis er det relativt enkelt  – inntil et punkt – å regulere området rundt magen ved å flytte på knappene. Da jeg jobbet i herreklesbutikken Herman Mehren på 1990-tallet, og dobbeltspent var mye mer populært enn det er i dag, var det ganske vanlig at vi justerte knappene litt for å oppnå god passform over magen. Både ankerknappen på innsiden, og ytterknappene kunne flyttes litt for å oppnå rett drapering.

Mens en velsydd og godt tilpasset dobbeltspent jakke kan se helt utrolig elegant ut på en mann som bærer den vel. Dronning Elisabeths fetter, prins Michael of Kent, er kjent for sine velsittende dobbeltspente dresser. En annen som ofte bærer dobbeltspent dress, blazer eller smoking er vår egen kronprins Håkon. Muligens er han inspirert av sin bestefar, som sjelden brukte annet enn dobbeltspent og den generelt sterke britiske påvirkningen i det norske kongehuset. Som både Kong Olav og prins Michael, har neppe Håkon kjøpt sine dresser “off-the-rack

Prins Michael of Kent. Som Prins Charles knepper han alltid alle knappene på jakken…
(foto: Wikipedia Commons)

Siden den dobbeltspente dressen fremstår som mer formell enn den enkeltspente, ville jeg personlig aldri gått i dobbeltspent dress uten slips. Den dobbelspente linblazeren jeg har kan til nød brukes uten slips på en sommerfest, men jeg ville ikke gått med den uten slips på jobb. Noe av det mest elegante som finnes, særlig i dobbeltspent, er en mørk blå pin-stripe dobbeltspent dress. Som sitter perfekt!

Det er på tide å gi den dobbeltspente dressen en ny sjanse!

Mørk blå dobbeltspent pin-stripe dress fra Cavour
(foto: Cavour)

Ny podcast fra Mr Porter

Ny podcast fra Mr Porter

Jeg er veldig glad i podcaster. Jeg lager to selv – Prosjektkontoret på jobben og Flypodden for moro skyld på privaten. Og så hører jeg mye på podcast, både når jeg er ute og går tur med hunden, når jeg trener og når jeg er ute og kjører bil (særlig i den lille elbilen min der jeg ikke har DAB). Jeg har tidligere nevnt to av mine favorittpodcaster når det gjelder herrestil  – Stiljournalen og Gentlemanualen. Nå har det kommet en ny jeg vil anbefale.

Den eksklusive britiske nettbutikken Mr Porter har nylig sluppet en ny podcast de kaller Details. Det er seks avsnitt der de virkelig dypdykker (og nerder herlig) om små detaljer av herrestil som blant annet knapper, snipper og glidelåser for å nevne noen av de episodene jeg allerede har hørt.

Teamet som har laget denne miniserien har reist over hele verden (før alt stengte) og snakket med sjefen for en japansk high-end knappefabrikk, skreddere på Savile Row i London, designere og den alltid fargerike Luca Rubinacci for å nevne noen.

Alt i alt er dette både morsomt, lærerikt og sjukt interessant. Det var en del her som var kjent stoff, men jeg har også lært mye. I tillegg er det en veldig godt produsert podcast. Den er behagelig å høre på og episodene er akkuratt passe lange. For meg har dette vært en herlig  nerdete følgesvenn på mange turer med hunden den siste uken. Anbefales på det sterkeste!

Hvorfor har vi knapper på ermene?

Hvorfor har vi knapper på ermene?




Dagens dressjakker har en rad med tre, fire eller av og til fem knapper på ermene. De har ingen som helst praktisk betydning, og om du ikke har investert i en skreddersydd dress er de bare juks – de er sydd på uten knappehull og kan ikke kneppes (beklager til danske lesere).  Jeg kommer tilbake til dette poenget.

Soldat fra Napoleons livgarde. Legg merke til knappene på ermene
Soldat fra Napoleons livgarde. Legg merke til knappene på ermene

Dressens stamfar er 1800-tallets militæruniformer, og knappene på ermene på dagens dressjakker har fulgt med over fra militæruniformen. Det finnes to anerkjente historiske teorier om hvorfor vi har knapper på ermene. Den mest kjent, og den som jeg selv liker best, stammer fra Napoleonskrigene. Napoleon selv var så lei av at soldatene brukte jakkeermene på de flotte røde, hvite og blå uniformsjakkene til å tørke snørr (og gørr) mens de var ute i felten. Alle som har små barn kan bekrefte at dette fremdeles er en ganske vanlig praksis. Napoleon skal derfor ha beordret at det skulle sys på metallknapper på ermene slik at det ble ubehagelig å bruke dem som snytefiller. Tenk på dét neste gang du får lyst til å tørke nesen på jakkeermet.

Den andre teorien går på at feltlegene hadde behov for å kunne kneppe opp og brette opp jakkeermene når de opererte soldatene. Denne historien peker mer på det praktiske ved å kunne kneppe opp og dermed kunne brette opp ermene. Dette er kanskje en mer sannsynlig historie, men ikke like morsom.

I dag kommer de aller fleste dressjakker med rene pynteknapper som ikke kan kneppes opp. Får du sydd en dress eller en jakke er det en morsom detalj som du kan be skredderen om å gjøre. Selv har jeg to skreddersydde dresser, og velger å ha den nederste knappen kneppet opp. Dette er en diskret liten påminning til omgivelsene om at du faktisk har en skreddersydd dress og ikke konfeksjon. Joda – det ér litt snobbete.

På dette offisielle bildet fra Slottet synes tydelig at den nederste knappen på ermet på kong Haralds gallauniform er uknappet. Foto: Kongehuset
På dette offisielle bildet fra Slottet synes tydelig at den nederste knappen på ermet på kong Haralds gallauniform er uknappet. Foto: Det kongelige hoff

En annen gruppe som ikke knepper den nederste knappen på jakkeermet er norske generaler (inkludert kongen) og høyere offiserer. Nå gjelder dette gallauniformen, men jeg tar det med allikevel. Historien sier at dette skyldes en norsk general som skal ha sagt at han ikke ville kneppe igjen knappen i jakkeermet før Norge fikk tilbake Jämtland og Härjedalen fra Sverige.

Så, om jeg blir spurt om hvorfor jeg har nederste knapp på ermet kneppet opp er det ikke fordi jeg skal vise at jeg har skreddersydd dress, men fordi jeg vil at Jämtland og Härjedalen igjen skal bli norsk.