Enkeltspent fortsetter fokuset på skinn, og dersom Perfecto er den ikoniske motorsykkeljakken, så er The Irvin den klassiske flygerjakken.
På 1920- og 1930-tallet skjedde det en rivende teknologisk utvikling innen luftfarten. Flyene ble stadig kraftigere, de fløy raskere og lengre og gikk høyere. Selv om høyden etterhvert ikke ble noe problem for flyene, ble det et problem for pilotene. I sine åpne, eller i beste fall dårlig isolerte cockpiter, frøs de som hunder.
The Irvin, som jakken ble kjent som, kombinerte maksimal varme med maksimal rørbarhet. Ikke bare var cockpitene på 1930tallets fly kalde, de var trange også. Jakkene ble laget av mykt saueskinn, med ullen på innsiden for komfort. Jakken fikk lange ermer, med glidelås slik at pilotene kunne ha lange hansker under. Et kraftig belte i livet gjorde det mulig å stenge kulden ute, og en varm og tykk krave ga ekstra isolering rundt nakke og hode.
Jakken ble veldig populær blant både britiske og amerikanske flygere under andre verdenskrig, særlig blant bombeflygerne som tok sine Lancasters og B-17s opp til over 25.000 fot over kontinentet. Der oppe falt temperaturene utenfor det tynne aluminiumet til minus 50 grader, så det var viktig å holde varmen på de lange bombetoktene. Inspirert av Irvin-jakken, lagde amerikanerne sin egen versjon, B-3, som først og fremst avviker fra Irvin i det at Irvins saueskinn var gulbrunt, mens på amerikanske B-3-jakker var skinnet hvitt.
