Barbour-jakke

Barbour-jakke




Norge er et land som er laget for allværsjakker. Dessverre. Vann- og vindtette jakker i knallfarger er kanskje praktisk, men ikke særlig stilig. Og strengt tatt passer de best på fjellet. Om du ikke ønsker å gå rundt i byen og se ut som du skal på fjelltur – eller jobbe på byggeplass – finnes det heldigvis alternativer. Et av dem er de klassiske voksede jakkene fra Barbour.

Barbour, eller J. Barbour & Sons som selskapet heter, ble grunnlagt av John Barbour i 1894. Med Barbours prosess for å vokse bomull, kunne selskapet selge vanntette klær som pustet til folk som hadde behov for slitesterke plagg som holdt både regnet og kulden ute. De første kundene var bønder og fiskere. Senere utviklet John Barbour – som selv var ivrig motyrsyklist – motorsykkeldresser og andre plagg til de som drev motorsport.

Selskapet selger i dag high-end voksede jakker og tilhørende plagg som passer godt til en engelsk stil. Her lukter det – i tillegg til voks – engelske jarler, hund, hest og fasanjakt. Barbour-jakkene forbindes med jakt, hund og Ranger Rover. Det er først og fremst et plagg for bruk på landet – om man skal tro estetikken – men er nok minst like vanlig i byen, med eller uten firehjulstrekker. Den britiske “Sloane-ranger” drar aldri ut av byen uten sin Barbour-jakke.

Mest kjent er nok Barbour allikevel for sine voksede “allværsjakker”. Barbour-jakkene er mest populære i grønt, men en del modeller finnes ogsåi blått eller svart. Et ekstra kjennetegn ved Barbour-jakkene er både deres eget tartan-mønster på innsiden (det finnes også skjorter i dette rutemønsteret) og cord på innsiden av jakkekragen.

Mange kaller disse jakkene for oilskinjakker, men oilskin er noe annet. Oilskin, eller oljelerret som det også kalles på norsk, ble funnet opp av Edward Le Roy fra New Zealand i 1898. Han brukte gammel seilduk som han “malte” med en blanding av linfrøolje og voks. Dette ga et stoff som var vannavstøtende, men som allikevel pustet. Barbour bruker en annen teknikk, nemlig vokset bomull. 

En god Barbour-jakke koster rundt 4000 kroner, men da får du også skikkelig engelsk håndverk og kvalitet. I tillegg til vanntett og slitsterk bomull, er det solide trykknapper og glidelåser i messing. En gang i selskapets histore kom noen på ideen å ha myk cordfløyel på kragen og i lommene, og dette har med årene blitt et av flere kjennetegn på en jakke fra Barbour.

Den klassiske Ogston voksjakken fra Barbour

En Barbour-jakke kan, med rett vedlikehold, vare i flere tiår. Ettersom både bomullen og voksen er naturmaterialer, vil de helt naturlig eldes. Voksjakker bør re-vokses om sommeren, slik at de er klar for en ny sesong når høsten kommer. Kunder kan også sende jakken inn til Barbours fabrikk i South Shields, England for re-voksing og reparasjoner. Hvert år fikser Barbour opp mer enn 25.000 jakker for kundene sine. Dette er godt bærekraftarbeid!

En boks Barbour-voks

Nye jakker kan lukte ganske sterkt av den oljete voksen, og jeg husker en gang på tidlig 2000-tall at et SAS-fly var nær ved å bli evakuert på Heathrow på grunn av en sterk og uforklarlig petroleumslukt. Det viste seg å være en passasjer som hadde lagt den nye Barbour-jakken han hadde kjøpt i hattehyllen…

Selv om jeg ikke har en selv (ennå), mener jeg at en vokset jakke fra Barbour er en naturlig del av den velkledde mannens garderobe. Der hører denne klassikerer hjemme, sammen med andre klassikere som duffelcoaten, blazeren, de sorte Oxfordskoene og tweedjakke.

Du kan selvsagt heller gå for en Lothepus-jakke… (foto: Lothepus.no)