Duffelcoat

Duffelcoat

Da jeg gikk gjennom de klassiske herrefrakkene, tok jeg ikke med den ikoniske duffelcoaten. Det var ganske enkelt fordi duffelcoaten er en mer uformell jakke som egentlig ikke er til dress. Men, den er en klassiker som fortjener omtale.

En moderne oppdatering av den klassiske duffelcoaten. Her fra ekebritiske Burberry (foto: Burberry)

Duffelcoaten er en knelang (eller kortere) ullfrakk med hette og to åpne lommer på forsiden. Mest kjent er allikevel den karakteristiske lukkingen med hemper i lær eller hamp og trepinner. Noen versjoner har horn i stedet for trepinner i lukkingen, men det mest klassiske er trepinner.

Den klassiske lukkingen med trepinner

Duffelcoat og duffelbag har egentlig ingenting til felles annet enn at begge deler opprinnelig skal ha blitt laget i et grovt ullstoff som hadde fått navnet duffel, etter den begiske byen Duffel der stoffet stammer fra. Duffel er et tett og varmt ullstoff som er perfekt for folk som er ute i dårlig vær.

Det finnes flere historier om hvordan duffelcoaten ble slik den er i dag, men det vi vet er at den britiske marinen tok inn duffelcoat som en del av uniformen på 1880-tallet, og bestilte jakker til besetningsmedlemmene som skulle være ute i vær og vind. Det tette, varme og til dels vannavstøtende stoffet gjorde jakken perfekt til å ha utenpå uniformen på dekk under værharde forhold. Lukkingsmekanismen med trepinner og hemper i stedet for knapper skal ha gjort det enklere for sjømennene å kneppe opp og igjen jakken med hansker på eller med blåfrosne fingre. Det er lenge siden jeg selv hadde en duffelcoat sist (noe jeg tror jeg må gjøre noe med), så jeg husker ikke om det er tilfelle, men jeg har lest flere steder at det faktisk ikke er enklere enn med knapper. Det ser iallfall stilig ut.

Hetten gir ekstra varme og ly for elementene. Hetten er ganske romslig, ettersom den opprinnelig skulle være stor nok til å ha uniformsluen under. Dagens duffelcoats har blitt nettere og mer kroppsnære enn den opprinnelige duffelcoaten, som var et ytterplagg som skulle brukes utenpå uniformen.

Britiske marinesoldater klargjør bomber på hangarskipet HMS Victorious før operasjon Tungsten, angrepet på det tyske krigsskipet Tirpitz, i Altafjorden i april 1944. Flere er uniformert i varme duffelcoater med vide hetter og letthåndterlige hempepinner.  Legg også merke til piloten i forgrunnen iført The Irvin (Foto: Imperial War Museum)

Duffelcoaten ble et svært populært plagg i marinen, og under første og andre verdenskrig så den igjen tjeneste. Både i Royal Navy og Royal Air Force. Opprinnelig var det britiske forsvarets duffelcoats kun kamelfarget, men under andre verdenskrig kom også den marineblå versjonen. I denne konflikten så duffelcoaten tjeneste over så godt som hele verden. Under stridighetene i Nord-Afrika brukte soldatene duffelcoatene sine som sitteputer på dagtid, og til å varme seg – både som jakke og pledd – under de kalde ørkennettene. Britenes Field Marshal Bernard Montgomery ble under krigen så tett knyttet til duffelcoaten, at den fikk kallenavnet “Monty-coat”. I flere land går den også i dag under navnet “Montgomery”.

Field Marshal Bernard Montgomery (til høyre) karakteristisk antrukket i duffelcoat

Etter andre verdenskrig ble overskuddslagrene av duffelcoats fra britiske forsvaret solgt til sivile og jakkene ble ekstremt populære blant studenter på 1950- og 1960-tallet. Muligens fordi de var billige, men også stilige på samme tid. De ble en del av “studentuniformen” og ble derigjennom ytterligere populære. Over tid har jakken blitt endret noe, men de militære detaljene er beholdt. Som blant annet det ekstra laget med stoff på skulderne. Dette skulle både forlenge jakkens levetid og beskytte mot å slites ned, samtidig som det gjorde at det tok lengre tid å bli gjennomvåt på skuldrene.

På dette utsnittet ses tydelig det ekstra laget mes stoff på skuldrene, samt flappen under hetten som gir ekstra varme i halsen når den kneppes. (foto: London Tradition)

Mange film- og kulturpersoner har blitt avbildet i duffelcoats, men for meg er den aller mest kjente duffelcoatbrukeren bjørnen Paddington. Paddington, som egentlig kommer fra Peru og elsker marmeladesandwicher. Familien Brun som adopterte Paddington etter at de fant ham på  – nettopp – Paddington Station, kjøpte en duffelcoat til ham. I alle bøkene og filmene med Paddington er han ikledd blå duffelcoat og sin peruvianske stråhatt. Noen ganger også engelske Wellington-boots.

Bjørnen Paddington

I dag har jeg en viss idé om at duffelcoaten ikke har helt den samme populariteten som den hadde tidligere, men den er fremdeles en av de virkelige herreklassikerne. I tillegg til menn, har duffelcoats – eller variasjoner av temaet – også blitt populært hos kvinner.

Klassisk marineblå duffelcoat fra britiske Gloverall
Foto: Care of Carl

I tillegg til de klassiske fargene kamel og marieblått, finnes duffelcoats også i svart, grått, grønt og kongeblått. Som sagt er duffelcoaten ikke formell nok til å brukes til dress, men over en tweedjakke, eller til cordbukser eller jeans er den tipp-topp.

Jeg kjøpte min mørkeblå duffelcoat hos Hacket & Co i London. En herlig tung og klassisk modell laget av tradisjonsrike Gloverall for Hacket.

 

Duffelcoat fra Gloverall og Hacket & co



Blådress

Blådress

GOOOOOOOD julemorgen! Det er 24. desember, og den 24. og siste luken i Enkeltspents julekalender «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet». Her finner vi det som i følge den lille undersøkelsen jeg gjorde for noen dager siden, er Enkeltspents foretrukne antrekk i dag – blådressen!

Mørk blå dress fra Viero Milano (foto: Menswear)
Mørk blå dress fra Viero Milano (foto: Menswear)

Jeg har tidligere skevet om den grå dressen som passer til enhver anledning, men den mørkeblå dressen er noe mer formell og elegant enn den grå. Mens den grå dressen ikke når helt opp i et bryllup, er den blå dressen (sammen med smokingen) selvskreven i bryllup eller andre festlige anledninger. Blådressen gjør jeg også veldig godt på 17. mai, om du ikke går for bunad (eller Bærumsbunaden – blazer og lys bukse). Den blå dressen passer også selvsagt på jobb, men da gjerne med en blå eller stripet skjorte til. Til de mer formelle anledningene skal det være hvit skjorte – aller helst en hvit mansjettskjorte med flotte mansjettknapper til – og et pent slips. Til fest går det også fint med en tversoversløyfe til den blå dressen, det gjort det jo enda mer festlig.

Eneste anledning jeg mener den blå dressen ikke passer er begravelse. Blådressen hører hjemme på fest, ikke i begravelse, da er det bedre med en mørk grå.

Mørk navy dress fra Viero Milano (foto: Menswear)
Mørk navy dress fra Viero Milano (foto: Menswear)

Står du på en scene – for eksempel som foredragsholder, konferansier eller noe, er den blå dressen klart å foretrekke fremfor en grå eller sort dress. I scenelyset blir alle sorte dresser grå – mens den blå blir nesten svartere enn svart.

Skal du kjøpe en fin blå dress, så gå for en i god kvalitet. Men, det aller viktigste er at den skal sitte godt. Du kan kjøpe en $10.000-dress, og fremdeles se ut som et takras. Eller som Donald Trump…. Få dressen tilpasset i butikken, eller ta den med til en skredder.  De færreste av oss går rett inn i en dress, og en dress som ikke sitter som den skal – om bena er for lange, ermene for lange, eller jakken for stor ser bare sjuskete ut. Legg noen hundrelapper i de små justeringene.

Så, i følge julekalenderen er de 24 tingene en velkledd mann trenger i klesskapet, en mørk blå dress, pyntelommetørkle, mansjettknapper, mørk frakk, tversoversløyfe, smoking, chinos, skotre, kalosjer, grå dress, notatbok og en god penn, tweedjakke, trenchcoat, dampstrykejern, hvit t-skjorte, blått slips, lys blå Oxfordskjorte, skopussesaker, blå blazer, overnight bag, gule Timberlands, sorte Oxfordsko og hvit mansjettskjorte. Selv ser jeg at jeg har noen hull –  hva med deg?

Ha en fantastisk – og velkledd – jul!

God jul fra bizznissen!
God jul fra bizznissen!