Du har sikkert sett dem, menn i 20-30årene i åltrange og gjerne litt korte bukser. Først var det bare partysvenskene, men så kom nordmennene etter. Ikke bare skinnyjeans, men også dressbuksene ble stadig trangere, og krøp naturlig nok opp fra skoene. Mens de var helt essensielle på 90tallet, er bukselegg helt borte, og også de mer tradisjonelle dressene kommer nå med flatfronts og smale siluetter.
Jeg har en flott grønn italiensk Nino Danieli-dress i en kjølig ullkvalitet hengene i skapet. Sånn rent bortsett fra at det er 10 kilo siden jeg kunne bruke den har den holdt seg godt. Jeg kjøpte den mens jeg jobbet på tradisjonsrike Herman Mehren på midten av 1990-tallet. En hel evighet siden. Dressjakken ser ut som en hvilken som helst av mine andre dresser, men buksene skiller seg ut. De har legg! Og oppbrett. Dette er jo håpløst udatert, og bruker jeg denne vil jeg ligne på de mennene jeg ser på 17. mai, på julebord og i bryllup – i en dress som tiden for lengst har gått fra («men det er jo ikke så farlig, for jeg bruker jo bare dress én gang i året….»)
På 1980- og 1990-tallet var dressene større, skuldrene var bredere og buksebena videre. Dan Børge gikk med altfor stor dress og Tande P hadde den dobbeltspente dressjakken åpen så stoffet flagret i vinden. Det var en tid der det ble brukt mye stoff i herrekonfeksjon.

Fra rundt 2000 begynte buksevidden å bli stadig smalere, leggene forsvant til fordel for flatfronts også på mer konservative dresser – helt til dresser fra blant annet Tiger of Sweden både ble smale og korte i bena. Engelskmennene har alltid lint sine dresser litt tighte, men også tradisjonell italiensk herrekonfeksjon ar med årene litt smalere og trangere.
Men, nå kan æraen for de smale buksene være over. Både GQ, Esquire, The Rake, The Economist og andre har i år spådd de trange buksenes undergang.
Flere designere har kommet med tydelig mer baggy bukser i år. Blant annet britiske E.Tautz, Acne Studios og Armani har alle gitt bena mere plass i år.
Teoriene om dette skiftet er mange. Det kan være inspirasjon fra blant annet HBO-serien Boardwalk Empire, der gangstere og gentlemen i forbudstidens USA hadde de kanskje mest ekstremt baggy dressbuksene verden har sett.


En annen teori mener å se en sammenheng mellom verdensøkonomien og buksevidden. På 1920-tallet pekte alle piler oppover, det samme gjorde det på 1980-tallet – to tiår som er kjent for både vide bukseben og store dresser (og brede slips). Fra tidlig 2000-tallet, da buksene ble strammere, var verden preget av økonomisk usikkerhet. Nå går den amerikanske økonomien bra, det er vekst i EU og i Storbritannia. Kanskje er det derfor de vide buksene kommer tilbake. Vil Brexit kunne innvike negativt på buksevidden?
Mens vi menn vel kan være enige om at damene gjerne må fortsette med trange bukser, ønsker jeg de videre buksene velkommen! Kanskje kan jeg bruke den grønne dressen igjen – om jeg jogger hver dag i hele sommer.