De siste årene er det skrevet og snakket mye om 3D-printing og hvordan denne teknologien vil komme til å revolusjonere hvordan varer blir produsert. Fra enkle plastbiter, til flydeler og på sikt også menneskelige organer – mulighetene innen 3D-printing er enorme. Men, ved siden av å redde verden kan 3D-printing også være veldig, veldig gøy. I vinter fikk jeg 3D-printet meg selv!

I november var jeg i London sammen med en god venn og tidligere kollega fra SAS. Egentlig dro vi over for å delta på World Travel Market, men det er jo andre morsomme ting å gjøre i London også. Blant annet å 3D-printe seg selv! På nettet hadde vi funnet selskapet Levovo Ltd som under navnet My3Dtwin tilbyr rask og enkel 3D-printing av folk.

My3Dtwin holder til i Whitechapel, noen få minutters gange fra Liverpool Street tubestasjon. Det var lett å finne frem, og vi ble tatt hyggelig i mot. Hvis man vil ha på seg noe annet under scanningen enn det man kom i, har de omkledningsrom. Den hyggelige resepsjonisten fortalte at folk kommer i alt mulig – fra helt vanlige klær til kostymer. Det merkeligste hun hadde opplevd var en fyr som ville scannes naken, mens han sto som en oppreist sinna bjørn…

her blir jeg scannet - det tok et par sekunder g gjorde ikke vondt engang!
her blir jeg scannet – det tok et par sekunder g gjorde ikke vondt engang!

Scanneren
Nede i kjelleren har de bygget en kjempescanner. I et rom på størrelse emd et lite møterom, har de satt opp scanneren som består av 36 speilreflekskameraer pluss lyskilder plassert i en sirkel. Midt på gulvet har de plassert en dørmatte. Her ble jeg plassert og fikk beskjed om å finne min “pose” og stå stille. Ettersom fingre og armer lett kan brekke på modellen, var tipset å holde armene tett inntil kroppen. Jeg gikk for en avslappet hendene-i-lommene pose. På forhånd hadde My3DTwin gitt beskjed om at det kunne være smart å ikke ha for “urolige” mønstre på klærne, og heller ikke ha gjennomsiktige klær eller plagg som ga gjenskinn. Jeg gikk – naturlig nok – for mellomblå dress fra Menswear, hvit skjorte, rødt slips og et lyseblått lommetørkle i brystlommen.

Bildene fra alle 36 kameraene omgjøres til en datamodell
Bildene fra alle 36 kameraene omgjøres til en datamodell

Ett klikk senere var bildene tatt og de overført til en pc i rommet ved siden av. I løpet av 72 timer ble så de 36 bildene omgjørt til en tredimensjonal datamodell av meg. 3D-modellen ligger på fil, slik at jeg kan bestille flere utgaver ved en senere anledning (hørte jeg julegaver til hele familien?). Siden det tar såpass lang tid å få laget modellen, er det ikke mulig å få den levert på dagen. De fortalte at en bedriftsleder hadde fått laget 20 kopier av seg selv til ansatte 🙂

Printer
Etter at datamodellen var klar, ble den matet inn i printeren, som er på størrelse med en litt stor gassgrill. Det er inne i denne magien skjer. Figurene lages i et komposittmateriale, som også gir mulighet til å printe i alle mulige farger. Figurene er overraskende detaljerte. Vi fikk se noen eksempler, blant annet en britisk politmann med skuddsikker vest, våpen og annet utstyr – alt veldig detaljert gjengitt.

Printeren - det magien skjer
Printeren – det magien skjer

My3DTwin leverer figurer i tre størrelser – Standard, Deluxe og Ultra. Standard er ca 15 cm høy, eller omtrent 1/12 av full størrelse og ligger på £120, Deluxe koster £175 og er 20 cm eller 1/9 av full størrelse. Ultra er den største de lager og tilsvarer en modell som er 1/7 av deg selv. Denne er ca 25 cm høy og koster £250. Jeg gikk for den mellomste til £175. I tillegg til prisen for produksjon kommer porto om du skal ha sendt den hjem. Det er også mulig å komme og plukke den opp selv, om du er i London ofte. Siden jeg skulle dra hjem neste dag, valgte jeg å få den sendt hjem i posten.

En liten fyr i dress

Sånn ser den ut - 3D-modelle av meg selv. Her på kjøkkenbenken.
Sånn ser den ut – 3D-modelle av meg selv. Her på kjøkkenbenken.

Det tok omtrent to uker før pakken kom fra My3DTwin, og det var med stor forventning jeg pakket det lille fyren ut av bobleplasten. Selv om jeg hadde sett figurene i London, var jeg overrasket over detaljene på figuren. Dressen har et lett rutemønster, og det var tydelig på figuren. Jeg kunne også se skjortemansjettene nedenfor ermene og at lommetørklet var i en annen blåfarge enn dressen. Dette var veldig gøy. Nå står den lille fyren på kjøkkenet. Jeg spurte min vakre kone om hun ikke ville ha den på kontoret, men hun svare at “det er ikke lov med personlig ‘utsmykking’ av arbeidsplassen” Henne om det.

Var det verdt et par tusenlapper å lage en liten plastfigur av meg selv? Jepp! Dette var gøy. Det spørs om ikke neste gang vi er i London at vi drar hele familien og får laget figurer av oss selv. Iallefall om prisene går litt ned. Da tror jeg 3D-printede figurer godt kan erstatte familieportrettet på veggen

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.